Uvøren klassisk herremote

 Med belte. Med beltespenne trukket med skinn. Med knapper av horn. Med tre innvendige lommer, hvorav en rommer en avis. Den andre lommen rommer en lommelerke og den tredje rommer noen underberg. Jeg fikk e-post om at frakken nå var på nokså mye salg og da jeg studerte spesifikasjonene, bestilte jeg den. private White fra Manchester. Det har blitt noen klær fra den fabrikken, ikke minst fordi jeg både liker stilen og også kvaliteten og bruken av stoff. Denne er laget av twill av ull, og cavalry twill er det mest slitesterke av de ulike ullstoffer vevd i kypervev. Stoffet ble utviklet for 200 år siden i England, med tanke på ridebukser og militære uniformer. Jeg like alltid at ting er solide og tåler en trøkk. Dette er en frakk for skuldersesongene, høst og vår, når sommerfrakk blir for lett og når vinterfrakken er for tung. Jeg vil tippe at stoffet er et 4-500 grams stoff, ikke så tykt som stoffet i en Harris tweed jakke, men nokså solid og ikke minst tettvevd. Bortimot regntett. S...

 Barndom og ungdom ble i all hovedsak tilbrakt i en grønn parkas, med eller uten glidelås. Alltid med hette, og noen ganger med avtagbart teddyfor eller fleece som det heter for tiden. Mitt parkasliv var todelt. Når det var kaldt og regnet, gikk vi alle i nordsjøjakke, den var laget av bevernylon og hadde fuskepels rundt hetta og tålte mye skitt og den var også nokså vanntett. Ellers foretrakk jeg den grønne parkasen. I bomull.  Det er desember, og det blir kaldere og jeg befinner meg for tiden i Østerrike. En sur og kald vind fra øst og temperaturen er ofte under null. Jeg har blitt eldre etter alle disse årene og da bryr jeg meg ikke lenger om mote eller om plagg kun skal bæres av de yngre. Jeg ville plutselig ha en knelang grønn parkas og skaffet meg en.  Historisk er parkas et mods fenomen, den stilige og forfengelige gjengen på Vespa, iført militærparkas fra overskuddslagre etter krigen og etterhvert også trench coats, som også har sin opprinnelse fra krigen og det å...