Uvøren klassisk herremote

 Et par timer med ulike ærender downtown, faktisk ikke, men 7 distrikt. En rute som for meg innebærer venting på togperrong, opptil 10 minutter, samt gange fra U bahnstasjonen ved Volksoper og oppover Lerchfelderstrasse. 5 grader, kuling i enkelte vindkast, og litt regn eller yr. Gram i hu, som altså er et arkaisk norsk uttrykk som ingen lenger bruker, det kommer vel fra platttysk akkurat som uttrykket heft og plunder, vent. Plunder og Heft. Gram i hu kan bety bestemt og det var nokså beskrivende for mitt sinnelag. I et sånt vær er det ingenting som er bedre enn en dress i tweed og en lang frakk i twillvevd ull og boots.  Dressen er i 300 grams tweed, som er mellomklassen. Tykk tweed fra Harris kan veie 600 gram, sånn i farten husker jeg ikke om dette er vekten av en kvadratmeter stoff eller ikke, men det er en enhet som brukes om ull stoffer og særlig tweed. Fra Cordings, en modell som sikkert har vært laget uforandret siden 1930, med unntak av at snittet på buksen er litt me...

 Det er lett å skrive om dresser og pensko og slips. Det er færre og færre som faktisk bruker slikt. For oss som blogger om klassisk herremote, er det en av mange sjangere. Hva man faktisk bruker mesteparten av tiden, er en annen sjanger. Så har vi en miljøvennlig sjanger, for de politisk korrekte.  Jeg er på reisefot og har vært innom Oslo. Nå sitter jeg på Gardermoen og skal videre. Det er pluss to og tett tåke, og fuktig. Det planla jeg for og det betyr at jeg har sokker av ull, en noenlunde varm bukse av Moleskine, fra Cordings, og en tykk flanellskjorte fra Filson. Jeg liker godt å bruke disse skjortene, oversize, over en T-skjorte. I dag har jeg innerst supplert med en tynn T-skjorte i ull fra Norrøna. På toppen har jeg en beanie fra Provate White, gul, i chasmere. Et ord jeg alltid skriver feil, men neste gang skal jeg klare det. Ytterst har jeg en sort Filson Cruiser i tykk vadmel, sort. En modell som har vært laget uforandret siden 1914-ish. Modellen har dobbelt stoff...

 Bomull. Børstet. Puster godt. Vindtett. Varmt, men ikke så varmt som tweed. Tåler sterk slitasje. Ypperlig for høst og vinter. Mitt forhold til dette stoffet begynte en gang på tidlig 90-tall i Oslo, da jeg stakk innom det årlige salget på Sportco, en sportsbutikk som hadde et godt utvalg av High End sportsklær, slik som tweedjakker og moleskinsbukser og fjellanorakker i bomull, fra Norrøna. Året etter gikk butikken konkurs, da sikret jeg med en fin shooting jacket i tweed fra Partridge og også fra samme produsent en oilskinjakke med tweedbesetning på kragen. Til konkurssalgpriser. Jeg var veldig fornøyd og jeg har fortsatt jakkene, denne typen klær er uslitelige. Jeg oppdaget altså bukser i Moleskine, og siden har jeg vært venner med dette stoffet. Mine første bukser var grå og fra Barbour. De brukte jeg så mye at de ble blanke på knær og lår.  I Norge er det vel bortimot umulig å få tak i bukser av dette stoffet, det er vel svært få herremenn som kjenner til denne bomullskv...

Pendleton startet rundt 1870 med å lage ulltepper, i Oregon. En større andel av disse ullteppene ble solgt til lokale stammer av indianere, First Nation, som man helst skal kalle dem. Mønstrene som Pendleton brukte, ble hentet fra de ulike stammene. Jeg skal ikke gå inn på om det finnes Apache-eller Huron- indianere der, jeg tror de holder til lenger sør og øst, men uansett var dette starten på et fruktbart samarbeid om ulike mønstertyper. I dag må man regne Pendletontepper og klær laget av disse ullstoffene, som et amerikansk ikon, på linje med Filson og etter min mening også Bean og Orvis i Maine og New Hampshire. Selvsagt også Alden shoes, de holder også til i det hjørnet av USA. Pendleton lager en enkel jakke, med ekte saueskinn som krage, i et nytt mønster hvert år. På den måten blir de et samleobjekt med en egen kult rundt seg, og jeg er nesten fanget i den, ettersom dette er andre jakken av denne typen jeg har fått tak i. Den ble kalt Chief Henryjakken, i et litt annet mønster. ...

 Dagene har blitt kortere og det er kjølig om kveldene, 3-5 grader. Om dagen er det sol og 15 grader. På min vei mellom mottagelser og konserter, må jeg derfor planlegge omhyggelig min bekledning. Ikke for varm dress fordi jeg skal være innendørs, men en varm frakk er nødvendig. Skal jeg flanere i nærområdet på jakt etter leverpostei av andelever, kan det være aktuelt å ta på seg en tykk tweeddress, og spankulere iført en 3 piece. Selvsagt med hatt, jeg er nå plutselig blitt litt eldre og kan derfor gå inn i rollen som eldre Wienerbeboer fra 19 distrikt. De har overraskende ofte hatt, og silkeskjerf, det hopper jeg over. Til min store glede har et halvt år med trening hver dag og sunn mat, ført til en vektnedgang konsentrert under magen, og det betyr at jeg plutselig glir lett inn i dresser som jeg har beholdt som et minne fra ungdommens sorgløse tid. Uheldigvis tok jeg meg sammen og gikk til skredderen med to dresser som jeg bruker mye, en sort og en mørkebrun. For å sys litt inn ...