En vindjakke i 1950-tallets stil.

 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid.

Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk.

Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er.

Klær som har en form og et snitt fra 50-80 år tilbake, er noe som appellerer til meg. Det er derfor Cordings  er favorittmerket når det gjelder klær. Bukser som sitter rundt livet i stedet for rundt hoftene. Bukser med knapper til bukseselene. Tweedjakker med tre knapper foran, i stedet for to. Tweedfrakker med en stor innvendig lomme foran, med plass til en avis. Samt en egen lomme beregnet til en lommelerke.

Jeg fant frem denne jakken i dag fordi jeg skal prøve å sykle med den. Sykkelen jeg bruker er selvsagt også britisk, en sammenleggbar sykkel, en Brompton. Sykkel som ikke er en sykkel, men også et personlig system for transport. Man klapper sykkelen sammen, hiver den opp i en Dimpabag fra IKEA og setter seg på buss eller trikk eller tog og så ruller man ut sykkelen på ti sekunder når man skal videre. 

Når det gjelder sykling og bekledning, er dette et stort sakskompleks. De såkalte alfa hannene som sykler til jobben, bruker stort sett hele fritiden sin til å diskutere girsystemer og sykkel jakker på sosiale medier. Alle har sitt. Jeg er fornøyd med at jeg har oppdaget at for sykling i moderat tempo, det er det jeg driver på med, så er sykkel poncho det beste vern mot regn. 

Min sykkel poncho er selvsagt fra Brooks England, de som lager sykkelsadler. Den er laget i tweed som er impregnert mot regn, og selvsagt med innvevde reflekterende tråder som utgjør det reflekterende element i plagget, altså refleks. Uheldigvis jeg modellen ut av produksjon for noen år siden, jeg fikk tak i min rundt 2012.

Heritage er jo en egen gren innenfor sporten som heter merkevarebygging. Jeg er berørt, og er avhengig av Cordings, Brooks, Barbour, Trickers, Daks, Aquastutum, Private White, Brompton, Rohloff, samt Cheaney. Britiske saker. 

 

En Barbour Heritage vindjakke i tynt bomullsstoff. Modellen bærer preg av 50-tallet estetikk. 

Sånne merker liker jeg godt. Jeg går alltid fem på. 

Snor nederst på jakken, slik at man kan snøre jakken tett rundt livet når det stormer som verst.

Stoffavslutning på ermene. Jeg vet faktisk ikke hva dette stoffet heter, men det er sikkert bomull og litt elastikk, som er vevd sammen på en opphøyd måte, jeg bruker dette adjektivet fordi jeg ikke har noe bedre for hånden. Ulike stoffer i bomull har sitt navn ofte etter vevemåten. Twill. Chambray, poplin. Seersucker. Det er renningen som er avgjørende, har jeg latt meg fortelle.