Down the memory lane

 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020.

Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsatt opptøyer og plyndringer av butikkvinduer på Madison og femte , men visse områder var nokså trygge. Det var lovløse tilstander rundt Times Square, men i min enklave, som var midtown east, var det helt greie forhold.

Så jeg tok subway local 6 ned til Union Square, ekstra vaktsom mot mentalt syke personer som til en viss grad hadde tatt bolig under Coronaen på både subway, bakre vogner, og på stasjoner. Østsiden av denne stasjonen har alltid huset en del tvilsomme personer, også før corona, så jeg husker at jeg gikk med så raske skritt som mulig, jeg gikk fortsatt med stokk, for å være på den sikre siden, rett mot Filsonbutikken, so ligger øverst på plassen, omtrent på 18 og Broadway. Rett overfor Paragon Sports, hvor jeg i løpet av mine 5 år i byen også har gjort en del salgskupp på Filsoneffekter.

Så var jeg inne på Filson Flagship Store, og stor var min overraskelse da jeg oppdaget et par bord og reoler med jakker og skjorter priset helt opp til 80 prosent rabatt. Lokalet var selvsagt tomt for kunder, byen var fremdeles i krise fordi turistene var borte. Lokale folk i byen kjøper ikke Filson, de kjøper drinker og østers og burgere. 

Jeg snakket såvidt med butikksjefen og han var helt ærlig på at nå var det bare å gi heftige rabatter og få inn litt cash, for å redde butikken. Men som den ekte amerikaneren han var, han var også en new Yorker, var han optimist. Til høsten er turistene tilbake, sa han og han fikk rett. Da jeg dro hjem for godt i slutten av september 2020, var turistene kommet tilbake. Selvsagt ikke med fullt trøkk, men ting var på vei mot normalen, som ikke viste seg å være normalen likevel, men en merkelig økonomisk prosess der alle barer og spisesteder skrudde opp prisene slik at det ble kjempedyrt å være turist der.

Så jeg kjøpte to sånne vester, i tilfelle jeg skulle på hyttetur eller noe sånt. Jeg rasket selvsagt også med meg 4-5 vintage flanellskjorter, til å ha utenpå, de bruker jeg svært ofte når jeg er i det humøret. 

Så tok jeg tog nr 6  opp til stasjonen på 51 og tredje, og gikk langsomt og forsiktig hjem. Akkurat det året bodde jeg ved siden av Nokså berømte P.J.Clarkes, 55 st mellom andre og tredje, hadde nesten glemt det.

Når det gjelder innkjøp av helt unødvendig og noen ganger nødvendige klær, var tiden med corona merkelig. Brooks Brothers gikk,konkurs og hadde særdeles gode tilbud på både skjorter og sko. Siden jeg visste at jeg skulle forlate USA den høsten, bunkret jeg opp med skjorter fra BB, skjorter er jo noe som slites og kastes, og jeg sliter BB BDOC på snippene. Eller var det OCBD? Som altså betyr Oxford cloth button down. Den mest ikoniske av skjortene til BB.

I disse tider hvor man burde unnlate å bruke slike skjorter tenker jeg mindre og mindre på mine år i byen, i takt med den dårlige demokratiske utviklingen i landet. Men jeg bruker fortsatt mine Filson items uten skam.