Filson igjen

 En vinterjakke fra Seattle i usa, der hvor filson bor. I tykk vadmel, rett opp og ned, med siderommene og brystlommer, men ikke med kartlomme på ryggen. Som igjen betyr at dette er en ny modell. Jeg klarte ikke å la være å kjøpe jakken da jeg stakk innom filson flagship butikken på union Square på Manhattan. Union Square er et flott byrom, men først og fremst kjent for sitt farmers marked, der man får kjøpt organisk dyrkede grønnsaker og frukt, og alt mulig annet spisende. Det sies at dette er stedet alle kjøkkensjefer i byen frekventerer, ettersom en god meny først og fremst bør starte med de beste råvarer. I de fem årene jeg bodde på Manhattan, var jeg innom her et par ganger i måneden. Med trillebag, som alle folk på Manhattan har, siden dette er et svært praktisk transportmiddel for poteter og sellerirøtter og heirloom tomater og denslags. Min favoritttrillebag er forøvrig burley travoy, lett, grei å trille, og man kan kjøpe ekstrautstyr. Eksempelvis eggkurv på toppen, slik at dagens innkjøpte makroner eller napoleonskake ikke får seg en trøkk. 

Tilbake til jakken, som er utført i det tykke 24 oz ullstoffet som filson bruker. Det er nok laget på fabrikkene til pendelton, som på vestkysten er legendariske. De begynte for nesten to hundre år siden med å lage ulltepper som ble brukt til byttemiddel når man handlet pels med indianerne. Og de har fortsatt med ulltepper og ullskjorter. Jeg får vel en gang skrive om over shirt fra pendelton, de bruker jeg stadig, ettersom en henley under, dvs en t skjorte med lange ermer, er et passende praktisk antrekk om våren eller når jeg kjører rastløst rundt i Norge og drømmer meg tilbake til bilturer på høyslettene i New Mexico.

Denne jakken ble kjøpt på impuls, og det var først og fremst stoffet eller farvene som gjorde utslaget. Dessuten var det kaldt i været og vinter og jeg hadde vel ikke helt funnet frem vinteruniformen. Jakka er forøvrig litt for stor, og det synes jeg er helt greit, for da kan jeg ha en vest under dersom kulden biter for mye, og den vil heller ikke være så varm som et plagg som sitter tett på kroppen vil være. Jeg er forfengelig, men ikke på den måten at jeg bruker energi på å fremheve min muskuløse overkropp innblandet bukfett og slike ting som kommer med årene. 

Høst, vinter og vår er sesongen på denne jakken, som har to svært store innvendige lommer, noe jeg setter stor pris på. Det er plass til minst to 6 pack pils på hver side, hvis jeg skal treffe noen venner og sitter på en Strand og drikke en vårdag. Vel så viktig er det at det er plass til redskaper, en drill, en hammer, noen skruer, slikt man trenger når man om våren setter sammen en mistbenk eller androidack stol. Det fine med vadmel av tykk kvalitet, er at det tåler å være arbeidstøy. Man kan selvsagt rulle seg rundt i sølen med jakken, og så børste av støvet og skitten når jakken er tørr og like fin, men det er ikke så ofte jeg ruller meg rundt på den måten. Jeg like å gå, sykle eller sitte i en slik jakke. 

Jeg har også noen luer i dette vadmelstoffet, med shearlin besetning. De er varme og gode, men jeg finner dem aldri når jeg har bruk for dem. Jeg må nok sette opp en egen hattehylle i min landlige bolig, for å skape oversikt i mitt liv. 

Olajakken er jo en amerikansk modell i dongrey og min jakke føyer seg pent inn i den amerikanske tradisjonen med rett opp og ned jakker, ikke noe fiksfakseri og jakken skal passe flest mulig og være en arbeidsjakke og også en jakke for hesteryggen. 

I skrivende stund har vi hatt pandemi i ett helt år, temmelig nøyaktig. Jeg håper Filsonfabrikken overlever, det er jo mange merker som allerede har gått konkurs på grunn av mangel på kunder. Ekstra hjerteskjærende var det at den northampton baserte skofabrikken Alfred sargent gikk konkurs i forrige uke. De lagde minst like bra sko som crokett og Jones og trickers og mye bedre enn church. Som kjent har church falt kraftig i kvalitet etter at de ble kjøpt opp av et fransk firma som samler på luksusmerker. Jeg noterer meg forøvrig at jeg stadig feilstavet crockett and Jones, og det samsvarer jo med mine skopreferanser, som er trickers. Jeg tror ikke jeg har mer enn to par Alfred sargent, men det er et filosofisk spørsmål, for brooks Brothers, som også gikk konkurs i fjor, fikk sydd deler av sin peal skolinje hos sargent. Folk som er sykelig opptatt av sko, bruker fritiden sin til å diskutere på egne fora hvilke sko typer  fra peal linjen hos brooks Brother sim er laget hos sargent og hos Cheaney og crokett og Jones. Det store skillet går likevel mellom trickers og de andre i måten de lager sko og boots i Shell cordovan. De førstnevnte stiller seg i køen og kjøper hestelæret i Chicago hos horween, mens trickers ikke fant seg i å måtte ha en upålitelig leverandør og de kjøper sitt Shell cordovan fra Spania og Italia. Cordovan bør jo kjøpes i cordoba, siden navnet stammer derfra. 

Ellers noterer jeg meg at filson jakker og slikt er svært overpriset i Norge, sammenlignet med usa. Filson har salg to ganger i året og da kan man alltid få med seg noe til halv pris. En god Canada skjorte i ull til 200 dollar er greit, men det er litt dyrt når man må betale over 5000 kroner for samme plagg i Norge.