Flanellskjorten

 På norsk er en flanellskjorte historisk sett en arbeidsskjorte i bomull, som man brukte med skjorteflakene puttet inn bak beltet. På den tiden da det fantes arbeidsfolk i overall og arbeidsbukser i bever nylon. I USA har dette skillet mellom blue og white collar holdt seg mye bedre enn i Norge. Og det gir nok mer kredibilitet å vasse rundt i en over size flanellskjorte enn i en hvit skjorte som blir ødelagt med en gang du setter i gang med å skifte noen bremserør på din chrysler 52 modell. 

I USA heter det overshirt og er vel det nærmeste man kommer menns dagligantrekk. Gjerne sammen med cargo shorts, som med jevne mellomrom får gjennomgå i motespaltene. Motespaltistene har ikke fått med seg at cargopants ikke er mote, men 100 prosent erstatning for en ryggsekk. Ekte menn i usa går ikke med ryggsekk.

Akkurat som omtrent alle amerikanske husstander har en pickupbil, har alle amerikanske menn et passende utvalg av flanellskjorter. De tar man på når man kommer hjem fra kontoret og kan vrenge av seg kontordressen, og i hele helgen er flanell og eventuelt dongery uniformen. Under skjorten bærer man t skjorte, som ble nærmest oppfunnet på 50 tallet i USA, som en del av hverdagens uniform, særlig i den varme sesongen. I USA brukes t skjorte med lange ermer om vinteren, noe også jeg sverger til. De heter gjerne henleys. 

Med en flanellskjorte eller overskjorte i oversize flanell, glir man inn overalt. Det er selve signaturplagget for hvermannsen i USA og også i Norge har bruken av plagget på denne måten blitt mer vanlig. I sterk konkurranse med plastjakker som tåler regn. Jeg setter pris på slike jakker i regn, men synes de ikke representerer meg på en like bra måte som naturstoffsr som bomull og tweed eller vadmel. 

Å finne gode flanellskjorter er nokså vanskelig. De fleste kleskjeder selger billige varianter i tynt stoff. Og man kan betale nokså mye for dårlig stoff hvis merket er populært. Flanell skal være tykt vevd, det skal være børstet og det skal være laget av bomulls fiber av høy kvalitet. Jeg sverger selvsagt til de amerikanske merkene pendelton og filson, som tilsammen har 300 års erfaring i å lage evigvarende flanellskjorter. 

Moleskine er også et børstet stoff i bomull, som for et utrenet øye kan fremtre som flanell. Skjorter i dette stoffet er også bra, men svært vanskelige å få tak i. Faktisk er cordings of picadilly den sikreste kilde til akkurat disse skjortene og dette stoffet, som jeg får skrive om en annen gang. 

På det personlige plan velger jeg klær etter nytte. Skal jeg i en begravelse, blir det sort dress. Skal jeg besøke noen med fint kontor, hiver jeg på meg en tweedjakke eller om sommeren en tilsvarende litt mer bustete versjon i lin. I min hverdag som meg selv, på vei til hagesenteret eller butikken som selger brent leire for potting av kaktus og agave, er det oversize flanellskjorte som gjelder. I sånne sammenhenger har jeg ingen statement å levere, slik som når jeg går på en mottagelse eller bar iført Shell cordovan sko fra alden. Alden er forøvrig det beste, noen sier verdens beste, merke for Shell cordovansko og boots av hestelær. Alden of Madison holder ganske riktig til med en liten butikk på Madison og 44. Like ved ur brooks Brothers, i den grad den fysiske butikk ennå eksisterer.

Seattlerocken på 90 tallet besto også av litt for store flanellskjorter, akkurat som det også er kjennemerket til neil young og andre musikere i den sjangeren. Det er uniformen som ikke er uniform, for den forteller bare at man trenger en skjorte over t-skjorten.

Jeg foretrekker oversize. Dette er et plagg som skal brukes når man sjauer PA eller skal lirke på plass et Stewartia pseudocamellia tre på lasteplanet. Det skal være plass for bevegelse, for i flanellverdenen vi snakker om, er det ingen plass for strech i stoffet. Det viktigste er faktisk to solide og store brystlommer, med en knapp. Tilpasset lommebok, mobil, nøkler. Samt gode knapper ytterst på ermene, det heter vel ennå mansjetter, men det føles litt rart å bruke dette ordet om en arbeidsskjorte. Det passer bedre på en hvit skjorte med franske mansjetter. Tilpasset mansjettknapper.

Jeg vil også anbefale det svenske merket fjellreven i denne sammenheng. De lager klær som varer i tiår etter tiår. De har hovedsaklig klær i tynt stoff, men jeg har registrert at de også har flanell. 

En av mine kampsaker er forøvrig at denne typer hverdagsskjorter burde ha fire lommer, dvs to store lommer nede. Det virker som at den kampen er tapt.