Lyden av hevnen og høye hæler.
Jeg har ingen hest. Er heller ikke cowboy, men jeg er interessert i westernfilmer. Der den ensomme hevneren ankommer småbyen, for å redde de stakkars fromme innbyggerne mot åket som de lever under i form av en grusom gruveeier som står i ledtog med sjerriffen. Før shootouts hører man lyden av hevneren som kommer inn i baren eller går,på board walken utenfor. Klakk, klakk, sier han med sine boots. Med litt høye hæler. Bang bang. De onde blir drept, og mens den ensomme hevner rir ut av byen, blir den moralske orden gjenopprettet. Iallfall for en liten stund.
Disse skuespillerne trener sikkert nokså mye, både situps og holdning. Kanskje de også går rundt i stuene i timesvis mens de balanserer en bok på hodet. Men man skal ikke alltid ha tiltro til hva trenere sier. For det er et faktum at det billigste trikset er å gå med høye hæler. Bare litt høyere hæler gjør underverker med holdningen. Spør en kvinne om hvorfor hun til fest går med høye hæler.
På 60-tallet ble cuban heels populære blant kortvokste rockestjerner. Kubansk hæl er litt høyere hæler enn vanlig og kan også bli litt for høye, som Prince var en talsmann for. I samme tidsepoke var chelsea boots populære, opprinnelig en slags ridestøvel i forkortet utgave, men altså på den tiden en markør for at man likte the Beatles.
Jeg har selv et par chelsea boots fra crokett and Jones og også føler av og til behov for å heve meg, og få et overblikk og en stram og muskuløs holdning hvor magen nærmest forsvinner inn i ryggen. Hvis jeg ikke har fått for mange drinker i meg, kan det tenkes at jeg får over meg et tilfelle av projektiv identifikasjon. Et øyeblikk tror jeg at jeg er Pale Rider, clint eastwood. Mangler bare de ekte cowboystøvlene, som var høye for å unngå slangebitt.
Man bør vel strengt tatt ha ridesporer på bootsa for å lage lyden som får et måpende og småpratende publikum til å stilne og forstå at den ensomme hevner igjen er på party. For å gjøre det hele overtydelig eller krystallklart, i mine kretser er krystallsyken utbredt, bør man også bære en frakk, med store skjøter og remmer for å feste til salen, og splitten skal være stor og vid og lang. Men bare en på ryggen.
Det får meg til å spore av og nevne den engelske frakketypen Covert Coat, gjerne fra cordings på picadilly i London. De nærmest oppfant denne frakketypen,som altså er en modifikasjon av en engelsk ridefrakk. Hvor den ene splitten i ryggen delen stoffet, som er covert Cloth, i to deler, som faller ned på hesteryggens to sider. Stoffet er forøvrig svært solid, av tettvevd ull, og er av den typen man kan rulle seg rundt i sølen med. Litt som keepers tweed. Dette var forøvrig en digresjon, for i filmenes verden som bebos av hevnende cowboyer, er frakkene større og videre og lengre og tyngre, som alt i USA, men også tilpasset et liv på hesteryggen. Det skal jo også være plass til et revolverbelte innafor. Og plass til å trekke våpen når det blir shoot out.
Jeg innser nå at det var helt feil av meg å ankomme party som en partyløve med chelseaboots. Dette handler om noe større, noe viktige, og noe mer moralsk enn som så. Pale Rider er jo en hevnende engel, og i filmen er det ikke sikkert at han eksisterer som menneske. Kanskje han er et sinnbilde på Gud eller en av de utallige englene som jobber oppi himmelen. Dramaturgisk bør jeg også heller gå enn å ankomme.jeg har forøvrig aldri vært noe god til å gjøre en entre. Med aksang degy? Når jeg ankommer et sted, pleier jeg først snike meg bort til baren og få et glass, før jeg eventuelt hilser vennlig på vertskapet.
Tilbake til lyden av hevn, at det nå skal skytes og hevnes. Det er klakk klakk fra cowboyboots. Rett i ryggen. Det går et gys gjennom salene. Man kan fornemme en kulde, dødens sendebud, når jeg marsjerer ut som Pale rider, med frakken oppknappet for å være klar til å trekke. Så høres det et skudd, og det er jeg som hadde glemt sikringen og skutt i stykker et nydelig speil fra weimar republikkens glansbilder, la oss si 1924. Eller var det det første offeret for hevnen? Jeg er jammen ikke sikker, der jeg stavrer meg frem på litt for høye hæler, cuban style, jeg får lyst på en eller to cuban libre og tenker at jeg heller burde ha ofret meg for å lære å danse rumba. Som opprinnelig kommer fra Kongo. Mange tror at rumbaen kommer fra Vest-Afrika. Det er helt feil. Når rumbadanserinner danser rumba, beveger de hoftene i et intrikat og rytmisk mønster som får tankene til å vandre og praten ved bordet blir usammenhengende.
Jeg kan ikke helt bestemme meg for hvordan det går med den ensomme hevner, der han går ut av lokalet, går verdig og med meget god holdning med trappen. Omtrent som en mann som har fått isjias. Jeg har en venn som heter Morten og som også av og til får ryggproblemer. Jeg ser for meg hvordan Morten ville ha gått en en trapp. Med ryggproblemer. Iført frakk. Og chelseaboots. Med cuban heels. Han hadde det på 80-tallet og siden han er veldig opptatt av Bob Dylan, som også,foretrekker denne typen boots, klarer han ikke å la være. Han må hele tiden gå med chelsea boots. Unnskyld digresjonen om cuban heels, men jeg føler at innenfor den popkulturelle sjanger, er problemet med cuban heels underkommunisert.
Hvis jeg spoler tilbake, bort fra clint eastwood med ryggproblemer, unngår å blande inn aldrende rockere med ryggproblemer på,grunn av et langt liv på,scenen iført chelsea boots, kan det tenkes at helten, i dette tilfelle meg, lett tenkende på Pale Rider, fra Johannes sin åpenbaring, jeg er jo vestlending og har lov til å bruke garpegenetiv, opplever sin katharsis. Selvsagt etter en shootout. Jeg har forsåvidt fått min andel av katharsis, men en til skal jeg sikkert klare, og jeg føler meg lutret og i moralsk vater. Jeg forsvinner ut av bildet, iført en covert coat fra cordings. Fra den butikken er det forøvrig ca 20 minutter å spasere bort til trickers butikken i jermyn street.
Min konklusjon etter disse
drøftelsene er at lyden av forfall er lyden av dårlig smurte hjul på en gåstol, mens hevnens lyd er hælsparere i stål montert på cuban heels.
Kommentarer
Legg inn en kommentar