Min nye Canadaskjorte
Jeg ferdes ikke så ofte mellom vedkløyver og hoggestabbe og rekker med pent oppstablet ved. Mitt lodd i livet er å sitte å studere gammel kinesisk poesi mens jeg grunner over en gin tonic med dry tonic. Måtte Gud forby søt tonic til gin.
Min eiegode kone ville så gjerne ha meg med på friluftsliv og vedhogst og spaserturer i novemberfrostens komme. Mens høsten ennu ikke har funnet sin form. Så på min fødselsdag fikk jeg en canadaskjorte av henne. Av hun, som det heter nå for tiden.
Jeg regner med at hun regnet med at jeg straks ville gi meg friluftslivet i vold. For en slik skjorte er fra uminnelige tider, særlig i USA og Canada, symbolet på Hytteliv og padling i kano over Huronsjøen og speideren og kalde avrivninger og grilling av marshmallows over leirbålet, mens speidertørklet henger friskt og klamt rundt halsen, mens speiderlederne ser tenksomt over flokken.
Jeg fikk en Filson shirt jacket. Spesialutgave i år, den er forsiktig pimpet og har fått flanellfor med egen innerlomme. Mønsteret er endret litt, men så,lite at ingen vil,legge merke til det, mens man studerer de sorte firkantene,som,danner mønsteret mellom de store kvadratene av sort, i form av tykt vadmel. Ull. Man kan svømme over et tjern med denne ulljakken, for som alle nordmenn vet så varmer ull også når den er våt.
Den originale Filsonjakken av denne typen, ble introdusert for 50 år siden. Nøyaktig. Det er derfor jeg føler meg ung i denne jubileumsmodelken, som er i 24 oz Mackinaw vadmel, produsert på søsterfabrikken til Pedleton. Den ligger ved en vakker elv full av laks, i staten Oregon. Om høsten når laksen er i sesong, kan man høre pistolskudd fra de store skogene av western red Cedar der, mens cowboyer går langsomt på de små stiene, iført en Filson jac shirt. Dagene er ikke så lange sent på høsten, men de er likevel lengre enn de er i Norge på denne tiden, her jeg sitter og venter på at det skal bli mørkt ute sånne hal fem tiden.
Nå kom jeg litt utav det, men temaet er friluft og høst og store ullskjorter. Samt beskaffenheten av foret, som kalkes Alaska Guide Flannel. Det er både slitesterkt, mykt og varmende i seg selv.
Snittet på denne jakken er overraskende behagelig, og kuttet for bevegelse. Den bevegelsen som ligger i å hente ved og kaste den på det store bålet, mens man spytter tobakk, iallfall i reklamen. Jeg bruker jakken rett utenpå en henley, dvs en T skjorte med lange ermer. Den skal altså være litt tettsittende til tross av det liberale snittet, dersom den skal være passelig varmende. Dette er altså en jakke for skuldersesongene hvor temperaturen ligger på mellom 2 og 15 grader. Det er noe motebraminene i Oregon har bestemt.
En jakke av denne typen er i prinsippet umulig å slite ut. Så den må jo gå i arv til neste generasjon. Jeg vil foreslå at man får en sydame til å brodere inn navn, vekt, alder, stjernetegn, favorittvin, favorittgin, foretrukken pils, og vaksinasjoner, på,innsiden av jakken. Så kan denne informasjonen være det faste punkt i generasjonsskiftet. Der jakken henger på,sin faste plass i hytta, på,innsiden av døren, ved siden av det utstoppede elgholdet og messingplaketten til minne om Elverums fullmakten. Og kong Olav.
Jeg har funnet ut at jakken for meg er ypperlig til kjørejakke. Den er ikke for varm, men den er heller ikke kald eller ufyselig kald, alt ettersom. Min store innvendig er av praktisk art. Jeg kunne tenke meg at de to brystlommene var mye større. Med plass for et helt liv. Jeg innser at det er estetiske grunner til at lommene er små. Balansen, harmonien, symmetrien. Det er gått så langt nå at selv arbeidstøy til gullgravere, som er brandingen til Filson, nå blir designet av følsomme typer som skal ha også vadmel designet på en nett og kultivert måte. Jeg skal vedde på at disse folka ikke drikker whiskey bar, men heller heller ned gulrotsmootie.
Fortjener denne jakken å bli kjent? Svaret er nei. Jeg vil helst være den eneste i Norge som har denne jubileumsutgaven. Som kun selges i USA. Jeg fikk tak i min på flagship store på Union Square i New York. Plassen har forøvrig blitt overtatt av junkies etter nedstengningen i mars 2020.
Jeg er nå inne i min tredje uke med jakka. Jeg sover i den, jeg ruller den sammen som en wigwam og bruker den som en sovepute og jeg bruker den også som hodeplagg dersom jeg skal skremme eventuelle naboer som lurer i buskene rundt småbruket mitt. Som hodeplagg draperer den bra nedover begge skuldre og gir også varme i nakken, omtrent som en sjalskrave.
Kommentarer
Legg inn en kommentar