Slumsete grønn arbeidsjakke

 The wool franglais blazer fra private white , uk. Det var stoffet som vekket interessen. På grunn av at jeg av og til slumrer på sofaen om ettermiddagen, er det avgjørende at jeg gjør det i en jakke som er akkurat passe varm og som har et løst snitt. Stoffet må også være absolutt behagelig mot huden og ha en klar profil. Jeg har en tendens til å dele klær og andre sosiale markører inn i profiler. I dette tilfellet gjør jeg ikke det. Det er bare en grei jakke som jeg har brukt hver dag siden jeg fikk den i posten, levert med dhl kurer. Uten tolltull. Selskapet er så greie at de har priser i norske kroner alt inkludert. Gratis frakt også. 

Stoffet består av 53 prosent bomull og 47 prosent ull, kokt og behandlet slik man behandler vadmel, eller loden som det heter i alpene. Laget på fabrikken i Manchester, av en gammel giktbrudden kall som var med i krigen og som nå jobber som tilskjærer. PW bygger sin markedsføring på historier om hvor stoffet er laget og at plagget skal vare hele livet, for den som har jakka på. 

PW-klær kjennetegnes ved at de har knapper og glidelåser i kobber, laget med militære spesifikasjoner i Sveits. YKK er ikke godt nok. Akkurat denne jakken har knepping med trykkknapper, i kobber. 

Denne arbeidsjakken har som det sømmer seg tre utvendige lommer og en innvendig, beregnet på mobil. De er satt på med utvendige sømmer. Jeg kunne i og for seg foretrukket at de hadde hatt lommer med klaff og med enda bedre plass, men de er slett ikke så små disse lommene likevel. De er store nok for mitt liv, som på grunn av pesten, er lite å trakte etter. 

Bill Cunningham, fotograf og kronikør i NYT i en mannsalder, hadde vissnok bare en jakke, og det var av denne typen, riktignok blå. Før han ble kjørt ned og drept i fremskreden alder. Noe skal man dø av, og trafikken på Manhattan er ikke grei for syklister. Jeg har syklet i den trafikken hver dag i 5 år, og jeg har nok brukt opp flaksen min for resten av mine 9 liv. Som vanlig er dødvinkelen til lastebiler den største årsaken til lemlesting og død for syklister. 

Ut fra denne synsvinkel vil den oppmerksomme leser sikkert forstå at denne jakken ikke bare er for innendørs bruk , men også for utendørs bruk. Eller i en bar eller i en restaurant. Slagene signaliserer at jakken også er en blazer, hvis det er en påtrengende sak på en fisefin restaurant. Jakken er ikke beregnet for utendørs bruk om vinteren, så jeg vil heller anbefale den for skuldersesongene. Like før våren blir til sommer og sekundet før høsten inntreffer med Columbus Day. Som er siste mulighet for å bruke stripete seersucker dress. Blå striper på hvit kreppbunn. Tenk høye krepp fra 70-tallet. Stofftypen er forøvrig indisk og perfekt til et møte i det lokale KKK-Vesenet, en varm sommer. I sørstatene bør man ikke føle seg trygg dersom alle møter opp i dette kostymet. Men dressen er veldig behagelig når det er varmt.

Takk for i aften og takk for selskapet. Nå må jeg se på nyhetene.

På dette bildet kan man få et inntrykk av slagene og hvordan de bøyer seg mot skulderens krumning.
Er litt usikker på hva V.C står for
Et bilde med sveitsisk knapp i kobber, signaturen til PW.
Mobillommen, beregnet på mobilkommunikasjon

He fremkommer det meget tydelig at brystlommen er mindre enn de vanlige lommene.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer