Reisevesten

 Forresten, den brukes like mye på biltur som på flytur og når det er skikkelig varmt, brukes den også til en bytur eller handletur. Jeg rasket med meg en ny vest i dag, og det utslagsgivende element var at den hadde to svært romslige innerlommer. Jeg har også en fiskevest med mange lommer, som min kone ikke liker at jeg bruker fordi jeg da minner henne om sin far eller en forsoffen fyr i en amerikansk film. I USA er vest og cargopants uniformen for mange menn over 15 år, fra mars til november. Jeg oppholder meg nå i wien og der er sesongen for dette noe kortere. 

Jeg har vester fra oliver brown, private white, barbour, Filson og andre merker. Strengt tatt er merket ikke viktig, det avgjørende er gjennomtenkt konstruksjon og sterke stoffer og sømmer. En vest er en vest som jobber som sommerarbeidsjakke. En vest skal ha mange lommer for ting man trenger når man reiser og jeg kan strengt tatt ikke forestille meg en vest som har for mange lommer. Vi gutta drar jo normalt ikke rundt med manbag og da er det mange lommer som gjelder. Jeg liker best når vesten også har noen lommer med glidelås. Størrelsen på lommene er også viktige. De må kunne romme en stor iPhone Max og hotellnøkler og hjemmenøkler og bilnøkler og nødlader og iPad og vannflasker og papiraviser og noen runder med Underberg.

Når jeg reiser og vet at jeg ikke skal fryse så mye, holder det med en vindjakke eller vanlig frakk. Som jeg slenger i baksetet eller på bagasjehylla. Så sitter jeg der og sturer og tar frem iPad eller avis fra en av mine utallige vestelommer. Helt funksjonelt. Drømmen som jeg bærer på, er selvsagt en dag å komme over en enkel vest av bomull, med innebygget krage med en liten luftpumpe, slik at man kan få en reisekrage eller flykrage til nakkestøtte. Jeg klarer av og til å irritere meg over størrelsen på reisekragene, særlig hvis jeg ikke finner en når jeg skal ut og reise. Jeg håper noen en dag lager en slik reisevest, gjerne også med en hemmelig lomme.

Man bør være på vakt dersom noen prøver å plassere alle vester i en kategori. Vester er så mangt. Vi har fiskevester og fluefiskevester, som er mye kortere. Vi har fotovester og vi har safarivester, og vi har transportvester med innebygget ryggsekkplass. Vi har dunvester og vi har jaktvester med kamuflasjemønster og vi har også finansvester av den typer enkelte banker gir ut som reklame. Typisk wall street og Patagonia etc. no name. Det skal kun være for innsidere, så egentlig bør reklamene plasseres på innsiden av vesten. Så har vi den lille dunvesten som kan krølles sammen i en liten pose og kun veier 200 gram. Jeg må tilstå jeg har en slik som jeg har med meg på lengre reiser i tilfelle det er kaldt i flyet eller at en kaldfront kommer styrtende fra nord. De verste er de polare vortexer med bombogenese. Da er det alvor og da bør man ha en svært varm dunvest. Jeg ble også en gang fristet til å kjøpe en Filson ullvest.  Western style. Den er veldig funksjonell og sort. 

Det var litt om noen av vesttypene. Det finnes flere. En usannsynlig modell er i oilskin fra Barbour. Den er laget for de som driver med hunder og som kjent vil hunder sitte på fanget selv om de er sølete. På oilskin preller tørr søle av. For plaffing og skyting dvs i den engelske tradisjon med tweed og four plus, finnes det utallige vestetyper for bruk sammen med shooting jacket og også uten. Som brukes til tidlig fasanjakt når det er varmt i været. Slike vester må ha store og sterke lommer som tåler mye tunge haglepatroner. Vester til dress er også en egen kategori. Enten i samme stoff som jakke og bukse eller i et konstraststoff som doeskin, og helst med krage. Snippkjole og sjakett krever egne modeller for vester, gjerne dobbelspente. Denne typen herreklær står like langt fra reisevesten som en Ferrari fra en landcruiser. F.eks. En 76 eller 78 modellen, helst med V 8 diesel. 

Vesten jeg kjøpte i dag var i Moleskine , som er en tettvevd bomullskvalitet for vinteren. Kalles også lokalt for engelsk skinn. Den passer fint sammen med bukser av samme stoffet, de er ypperlige i den kalde tiden. Har man først begynt å bruke moleskinbukser til turbruk, er det lite sannsynlig at man slutter. 

Hvis jeg skal oppsummere denne posten, blir det følgende:

Reis så ofte du kan, fyll lommene i vesten din med alt det du trenger og ikke la deg forlede til å ta av deg vesten slik at du kan glemme den igjen i flysetet hvis det nå skulle skje at du drikker opp den halvflasken med single malt som du smuglet med deg. Huskeregler er at du kan bli drept lett i Afrika dersom du bærer militær og kamuflasjevester. I USA bruker alle dem. Under elgjakten i Norge kan det være praktisk å bære oransje vest. 


En utpreget praktisk detalj. Man kan ha en avis i innerlommen, eller en iPad.
Oliver Brown lager en safari vest i lin, med snøring innvendig, slik at man kan beholde en slank silhuett. 
Reisevest i Moleskine. Tre utvendige lommer med lukking. For vinterbruk.

Denne vesten fra oliver brown er pen i tøyet av lin, kan strykes av hushjelpen hvis du har noen, og vil fungere fint om sommeren, når det varme eller linne blesten kan blåse gjennom det nesten gjennomsiktige linstoffet. Jeg antar at det er brukt irsk lin, men er jammen ikke sikker. Oliver brown selger fra sin londonbutikk forresten pent brukte Morning coat og smokinger forholdsvis rimelig. Særlig sjakett er noe man ikke så ofte har behov for. Men den type bekledning er verneverdig og bør omtales med respekt. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Huaraches

Down the memory lane