Jazzskoene

 Strengt tatt er ensfargede sko litt dull. Ofte, når jeg burde hatt på meg noen sorte Oxford, i litt formelle anledninger, velger jeg denne typen sko, som jeg faktisk får skryt over. De skiller seg ut i en positiv retning når alle de andre har sorte sko. De såkalte two-tone-shoes ble populære i jazz-alderen for 100 år siden og holdt seg på høyden 20-30 år. I dag er de vanskelige å oppdrive. Jeg har et passende utvalg i ulike farger og de utgjør mitt bidrag til at denne tidsalderen fremdeles huskes. 

Mine har jeg fått tak i hos Trickers, de lager av og til spesialserier med litt aparte skomodeller, slik som dressboots i sort Shell cordovan, eller monkeyboots basert på en modell som det tsjekkiske forsvaret brukte før krigen. Akkurat monkeyboots  ble også brukt av de som bygget skyskraperne på Manhattan. Helt flat såle sikrer at man ikke hekter seg borti noe, og faller ned, der man henger i stroppen 200 meter over wall street. 

Disse skoene er designet av Junya Watanabe, japansk motedesigner knyttet til motemerket Comme des Garcons. Jeg kjenner godt denne modellen, bourton  på 4444-lesten, så det eneste som er designet er formen på det hvite skinnet. Skinnet er forøvrig pebble grain og sålen er en gumlitesåle, noe som sikrer myk gange, og det er jo nødvendig hvis man skal holde en hel kveld på dansegulvet.

Som kjent må man først velge lest og så de skoene som finnes i denne lesten. Trickers har lester som passer mine føtter godt, særlig 4444-lesten, som ellers er populær for solide country brogues i brunt. 

Two-tones er omtalt i wiki 

https://en.wikipedia.org/wiki/Spectator_shoe

Dette er selskapssko med en bred 4444 lest, noe som sikrer en behagelig tilværelse der man sitter og sipper coctails mens man skryter over vertinnens nye coctailkjole. For tiden oppholder jeg meg i wien og der går det helst i sekt. Den beste sekten lages hos Brundelmayer, som holder til i Langenlois, 12 km nord for Krems og rundt 80 km fra wien. Området huser de beste sektprodusentene i landet, men også min nabo KlosterNeuburg, 5 km unna, lager en fremragende sekt. De lager forøvrig også svært gode rødviner, noen på den lokale variant av Pinot Noir. Noe som minner meg på at rødvin lett setter flekker på two-tones, så det er kanskje tryggest å holde seg til gin og tonic og sekt. 
Fint skal det være, og her har både designeren og skobutikken fått sitt navn preget i sålen. Trickers regnes forøvrig som en av de beste skoprodusenter i England, og startet med sko i 1829. Designeren watanabe har også laget mønster og designet klær for Pendleton fra Portland på vestkysten av USA. Jeg er opptatt av de lange linjene i skohistorien, men sliter litt med å finne forbindelsen mellom Japan, Northampton og Portland. Jeg er generelt skeptisk til japansk design fordi størrelsene og snittet ikke passer min formfullendte kropp. Senere i dag skal jeg plukke opp en Japansk brun bukse i twill eller whipcord, i ull, hos min skredder og jeg er litt spent på om denne trollmannen har klart å få buksen til å passe. Det er lettere med 4444 lesten. Sånne sko kan man kjøpe på nettet fordi man vet at de passer. Lesten er forøvrig litt stor og en Bourtonmodell bør nok skaleres en halv til en hel størrelse ned. 

Her er mine sko from the jazz age. Det fine med det stramme hvittogsortutrykket er at skoene også kan brukes til white eller Black tie. Etter min mening. Jeg liker ikke lakksko, som er lærsko hvor læret har blitt  påsprøytet lakk. Det er unaturlig, spør du meg. 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer