Uniformen

 Jeg hadde nylig lunch med en eldre tysk industriherre. Vi hadde det hyggelig og utvekslet erfaringer med industri og sånt både i Norge, Tyskland og Østerrike. Vi var enige om at samfunnet i dager blitt altfor polarisert. 

Selvom jeg ikke eier et større industrikonsern, er jeg likevel blitt medlem av eldre herrers landsforbund, avdelingen for blazer og grå garbadinbukse. Jeg hadde ikke på meg blazer, men det hadde industriherren. Da jeg kom hjem til storbyen fra mitt besøk i Salzburg, kom jeg til å tenke på også jeg har en blazer, innkjøpt da jeg bodde i New York. Den ble brukt til luncher på restauranter hvor både menyen, kundene og kelnerne var verneverdige. Gjerne countryclub og slike steder. Av en eller annen grunn har eldre herrer med industribakgrunn en forkjærlighet for sort blazer og grå bukser. Sannsynligvis fordi en blazer er lett å hive på seg etter en runde på golfbanen. 

Jeg har aldri vært spesielt begeistret for sort blazer, men jeg har registrert at ikke bare generaldirektører og konsernsjefer gjerne bruker dem, men også James Bond, i noen av filmene. Opprinnelsen til blazeren er muligens en marineuniform og at den som kapteinen på HMS Blazer brukte, var spesielt fin. Eller praktisk.

Jeg regner med at det er messingknappene som er greia med blazeren. Selvsagt ikke dem som blazeren leveres med, men gjerne de knappene du arvet etter din bestefar, som var kaptein på et skip under krigen. Det er noe fint med knapper som går i arv, og gjerne med litt patina også, eller skuddskader fra et slag. I marinen holder de på med slike ting hvis det er krig.

Jeg kjøpte min sorte blazer på hovedbutikken til Brooks Brothers på Madison og 48 gate. Jeg antar at jeg måtte opp til toppetasjen, men jeg husker ikke. Bygget er nå tomt og brooks Brothers er etter konkursen kjøpt opp av et hedgefond som ellers investerer i kjemikalier og sement. Det er triste greier med brooks Brothers, men jeg skal ikke plage noen med den sorgen, etterhvert som den går over til et sårt minne. Av og til finner jeg klær i min garderobe fra BB og det hender jeg tar dem på meg også. Dressene er solide og ikke spesielt kledelige,men de oser BB og en forgangen tid. 

Som vel også er nøkkelordet for de eldre herrer iført blazer og grå flanellbukser. Med sorte sko selv til lunch, for brune sko skal man bruke når man er på vei ut av byen. Nå holder jeg hovedsaklig til i wien og her er det god plass til eldre herrer på lunchrestaurantene. Hvor de kommer skridende med hatt og jakke og frakk og hovedsaklig sorte sko fra Ludvig Reiter, som vel er den beste skoprodusenten i byen, for ikke å si landet. Jeg ser eldre herrer også iført blazer, på vei til cafe for å lese dagens aviser, med en kopp kaffe. De fleste stedene har aviser hengt opp på avisstokker, som altså er en stokk hvor man fester avisen, slik at den kan henges opp på avisstativet på veggen. Konstruksjonen stammer fra rundt 1800 og produseres nå vissnok kun i Klagenfurt. Man kan kjøpe stokken hos Manufactum, som har butikk her og også mange steder i Tyskland. 

Det naturlige tilbehør til blazer,bortsett fra spaserstokk, er selvsagt et silketørkle rundt halsen, altså en ascot. Man kan veksle mellom en ascot rundt halsen og et silketørkle i hanskerommet hadde jeg nesten sagt, men jeg mener brystlommen. En god blazer skal ha knapphullet hvor man skal feste en gardenia, i tilfelle man får en liten rolle i en detektiv film. Sømmen rundt knapphullet skal være håndsydd, som det sømmer seg på en plagg som skal ose verdighet og fordums storhet. Jfr andre verdenskrig og sånt.

Jeg mener helt bestemt at et så britisk plagg som blazeren bør være full canvas. Det er jo en uniform og som sådan også en del av en rustning hvor man straks begynner å snakke om konkurransestrategier og ulike former for diversifisering, både vertikal og horisontal. Som vanlig bør jeg tilføye at sort ikke er minfavorittfarve. Selv om jeg for noen dager siden bestilte en sort dress. Jeg liker best alle andre farver, selv om jeg er villig til å gå med Black og white tie straks anledningen byr seg. Jeg har prinsipper, men jeg er villig til å justere dem for anledningen. Som jo nettopp er å gli og tilpasse seg. Og iføre seg noe sort. Hvis sekten er god.

Et forslag til motiv for messingknappene, hvis man er i beit. Det er jo ikke alle som har et våpenskjold i familiens eie.
Messingknappene på min blazer. Motivet er varemerket til brooks Brothers. 
Hvis man bruker blazer, kan det hende man også bruker helikopter mellom countryclub, spisestedet, golfbanen og legen. Da bør man velge spisesteder hvor man kan lande helikopteret ute i Hagen. Maten på sånne steder pleier å være god.
Fra innsiden av jakken. Denne blazeren tilhører country Club kolleksjonen til BB. Selvsagt med Madison snitt. Altså et romslig snitt.

Blazeren min, som jeg nok må begynne å bruke mer.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Huaraches

Down the memory lane