Grønn Montyjakke i lin

 Som over gjennomsnittet interessert i planter, inkludert stauder, sommerblomster, løker og knoller, kaktus og agave, ser jeg ofte på BBC og hageprogrammet til Monty, som holder en god kvalitet fordi Monty faktisk er en veldig god gartner. Han har faktisk peiling på det han jobber med å formidle og det er uvanlig i dag. Det er nok av folk som liker å være på skjermen men som ikke har peiling på stoffet de jobber med. Monty bruker alltid en sånn fransk og blå arbeidsjakke når han lager TV. Derfor omtales gjerne denne arbeidsjakken, som på bygda omtales som fjøsjakka eller mekanikerjakke, som Montyjakke.

Det erkebritiske klesfirma Cordings har slike jakker. De har dukket opp de siste årene som Montyjakke i blått og grønt og de har både i lin og i ulltwill. Så jeg skaffet meg en slik, og den ble levert av DHL etter 5 dager, sammen med noen skjorter og bukser som egner seg for hagearbeid utover høsten, før kulden setter inn. Her i wien betyr dette hele høsten og vinteren og våren, for det grønne skiftet eller klimakrisen har ført til at det ikke er sne om vinteren og knapt nok frost. Det betyr at min samling av Helleborus x orientalis hybrider trives godt, de kalles Lentenroses på engelsk og blomstrer noen måneder rundt fastetiden, som her i wien representerer slutten på ballsesongen. 

Jakke er rett opp og ned tre lommer utenpå og en innvendig, ingen padding og stoffet er tykk irsk lin som er twillvevd, akkurat som andre stoffer som skal tåle slitasje.

Normalt kler jeg meg i arbeidsklær når jeg skal grave i Hagen, men vi skal ikke se bort fra at jeg når jeg er i godt selskap eller i godlag tar på meg min Montyjakke. Mens jeg går rundt og inspiserer plantene mine. Chelsea Flower Show er også et typisk sted å ha på seg denne jakken, man er sikkert ikke alene med en slik tanke.

Klær til hagearbeid er forøvrig en egen sjanger. Fordi form følger funksjon. Jeg foretrekker regnbukse i tykk kvalitet, med seler hvis jeg skal grave i jorden i vått vær. Det ender jo alltid med at man ligger på knærne mens man nennsomt graver ned noen Tulipanløk fra ørkenstrøkene i Turkmenistan. Knepads, sånne som de selger på byggebutikker, er også nokså praktiske til hagearbeid. En deerstalkerhatt i tweed kan faktisk passe, fordi man ofte ligger på knærne med hodet forover, opptatt med å vurdere plantejordens beskaffenhet. Uten en slik hatt, men med regnvær, får man da regn ned i nakken. Det er faktisk derfor denne hatten heter deer stalker hatt. Når man driver med smygjakt, må man alltid ha hodet lent forover. Når det gjelder sko til hagearbeid, er jeg helt skamløs. Gummistøvler. Wellies. 

Å være i Hagen, for å nyte synet av et bed med klaseormedrue eller noen sentblomstrende Lilium speciosum, også kalt Stavangerlilje, betyr at man sitter i en campingstol og nyter synet og duften og hvis dette er sent på høsten, passer det godt med en solid tweeddress med vest og tattersallmønstrert flanellskjorte og brune Trickers med commando såle. Da er man forsåvidt i en posørrolle, men hvis man er alene, kan man slippe unna med slikt, for man gjør det kun for seg selv. Og som en honnør til det ekte britiske hagelivet og til Monty.

Den grønne Montyjakken, sett fra innsiden.

Pinselilje fra den alpine Fjellhagen i Kitzbühel . 

Sånn dyrker man sin hage i tyrol. Geranium er enkle planter å forholde seg til, de tåler også full sol og noe tørke.

Ephipyllum x ackermanni, en tidlig variant av bladkaktusene

Ridderstjerne til høyre, hippastreum striatum hybrid. Kommer opprinnelig fra sør-Amerika og trives med porøs og godt drenert jord i potten. Jeg bruker 50 prosent innblanding av absodan eller knust leca.

Afrikalilje eller agapanthus er lettstelte potteplanter som man tar ut av kjelleren i april og setter inn igjen i oktober. Det trenger full sol og liker ikke ompotting.