En jakke for julaften

 Festive season er anstrengende. Det skal spises ribbe og pinnekjøtt i store mengder, og det hele skal skylles ned med drinker og viner og plutselig er det julaften og da må jeg ta frem min brooks Brothers velvet dinner jacket. Kjøpt på den gamle butikken på Madison ave og 44th, stedet har nå gått ut av tiden og huser nå kontorer. Denne gamle butikken stakk jeg ofte innom da jeg bodde på,Manhattan fra 2011-2015. Først og fremst fordi jeg likte atmosfæren der, historiens sus oppover etasjene, den slitne rulletrappen, de eldre ekspeditørene som jobbet der på delvis provisjon, de merkelige klærne og stilen og snittet, sett med et europeisk blikk. Og ikke minst satte jeg pris på at de hadde toaletter der, litt skjult, men jeg visste hvor de var. 

Første gangen jeg var i butikken gikk jeg inn fra sidedøren fra Madison ave, og studerte merkelige rutete bukser og tusenvis av skjorter med button downsnipper. Dressskjorter til 95 dollar, før jeg etter en viss tid skjønte at dem kjøpte man på salg, 4 stk for 199 dollar. Jeg lot meg måle av en forekommende ekspeditør som fant ut at jeg var en 34 og 17, i skjortestørrelse. Regent og Madison i snitt. Altså de mest romslige skjortene. 

Rett fremover gikk ferden, bort til skoavdelingen, for jeg har en innebygget radar for sko av Shell cordovan og der sto disse myteomspunnede skoene, de klassiske loafers, boots, longwing, alt fra Alden, blandet sammen med sko fra Peal, BB sitt eget skomerke. Randsydd i Northampton, hovedsaklig hos crokett and Jones. Og så, bak kassen, helt inne i kroken, henger det dinner jacket i mørkeblå speilfløyel. Jeg ber om å få prøve en og noe i meg sier at det vil gå meg vel dersom jeg får meg en slik og faktisk har det gått meg bra etter at jeg slo meg på dinner jacket i speilfløyel og jeg har endog gått ned 15 kilo,mslik at jeg kan spise og drikke mer. 

Tror jakken kostet 1000 dollar, og jeg tenkte vel at det er litt mye for en jakke som man ikke trenger. Ekspeditøren forteller meg at dette er en jakke som lages i noen få eksemplarer annet hvert år, på,samme fabrikk som Turnbull and Asser syr sine dinner jackets. Altså en limited edition. Dette er det eneste stedet i verden hvor du kan få tak i denne jakken, hvis du er heldig, fortalte mannen bak disken, på delvis provisjonslønn. Han viste meg silkeforet og lommen med plass til to sigarer, helst Montecristo.

Så ville det seg slik at et år etter, på samme plass, i det samme hjørnet, jeg hadde skjønt at selskapet tapte penger, jeg hadde lest min WSJ og det var salg, og til min store overraskelse var det satt opp plakat inne i hjørnet. 50 prosent avslag på jakkene. Ekspeditøren ble svært overrasket og påpekte at dette aldri hatt skjedd, så lenge han hadde jobbet der. 20 år. Han sjekket og det var sant og han rådet meg til straks å slå til, for dette var kleshistorie og jakkene var i ferd med å fases ut. Dette var dagen, det var en lørdag, da disse jakkene spaserer ut av historien, og jeg kjøpte min og glad og fornøyd spaserte jeg bort til grand central og tok tog nr 6 opp til 77th og jeg spankulerte stolt bort til East River der jeg bodde i The Pavillion.

Sånn gikk det til at jeg ble eier av en slik jakke, en del av historien, og ekspeditøren fortalte meg at jeg aldri måtte henge av meg jakken hvis jeg var på en nattklubb. Folk blir helt besatt og stjeler disse jakkene. De er umulige å få tak i på andre måter.

I kveld er det julaften og når jeg skal spise middag med min kone i kveld, skal jeg ha på meg jakken en liten stund, før jeg tar den av meg og henger den på stolryggen, for den er varm og god og liker ikke fettflekker fra røkt pinnekjøtt fra Lundal inne i Åkrafjorden.

Historien om dinner jackets må jeg fortelle en annen gang, men jakkene er altså av fløyel og brukes i hovedsak til private middager, samt tøysete selskaper med masker eller ball og hvor man kan danse hemningsløst mens man tyller i seg sekt eller drinker. En dinner jacket passer spesielt godt til en vodka martini.

Preppy Style og forsåvidt også engelsk skikk tilsier at man bør ha rutete festive bukser til en dinner jacket. Helst i tartan mønster. Kanskje jeg må kjøpe meg noen slike. Det får bli til neste år. Det var dagens juleepistel. Nå må jeg ut og gå tur ca 2 timer, for å få av meg litt julefett og bukfett. Turen går opp Bellevuestrasse og bort til Grinzing.

Jakken har store slag, som understreker det avslappende i å bære en jakke som ikke skal kneppes. Når man er i sitt eget hjem, er det verten som bestemmer 

Er litt usikker på hva dette er, men det bærer preg av speilfløyel.

Slagene. Foret er lilla. Stoffet er tartanmønstret på en måte som er lite tartan. 

Enda et nærbilde av de dominerende slagene, som er i vaffelmønster. Jakken har tre lommer utvendig, belte som en dressing gown og ermene er heldigvis ikke kantet med hermelin, men med fløyel. Jakken passer best inn i en roman fra 1920-tallet.

En lomme på forsiden av jakken. Her kan man se tartanmønsteret spille seg ut mellom speilfløyelens firkantete ruter.

Enda mer om tartan. Er litt usikker på hvilken klan som har dette mønsteret, men mønsteret hører nå til klanen av de som eier en slik jakke.