Hælsålingens mysterier

 Skomakeren jeg brukte da jeg bodde i New York, på hjørnet av 2 ave og 55st, hadde en høflig men intens motvilje mot å legge en gummisåle på en sko som hadde lærhæl. Selv av den typen som hadde gummiert del av skohælenm helt ytterst. Skomakeren var fra Ecuador og var svært flink. Han gikk gjennom alle skoene og reparerte, pusset og polerte og sålte om det som var nødvendig. Da jeg flyttet fra Manhattan, ga jeg han den klassiske boken om lærsko og hvordan man lager sånne, skrevet av den legendariske skomakeren fra Budapest, nemlig Vass.

Da jeg så flyttet til Wien, følte jeg meg svært heldig som fant en god skomaker i nabolaget, i Obkirchergasse. Han har ingen skrupler med å legge på gummisåle på hælene. 

Sånne ting er små, men viktige ting og nå sitter jeg og nyter min frokostkaffe, etter å ha vært og hentet fire par med sko som har fått såle av gummi på hælen. Skoene er nye og ubrukte og har stått lagret noen år fordi jeg har somlet med denne hælflikkingen, som for damesko er rutine. Jeg har ikke tall på alle sko som jeg har levert inn til hælflikking, men min kone er fornøyd når jeg gjør slike ting. I New York går man mye, og man går på betongfortau og det sliter nokså mye på pene og søte damesko som ikke er konstruert for den typen bruk.

Som bildene viser, kan jeg nå ta i bruk to par trickers, og et par two tones fra Alfred sargent, alle sko som er laget etter gamlemåten i Northampton, som er den store skobyen i England. Samt et par pene Brooks Brothers sko i Shell cordovan, laget i Italia. Jeg kjøper normalt aldri italienske sko, men skoene var sannsynligvis på salg med stor rabatt på den tiden Brooks Brothers gikk konkurs i 2020. Det var med stor sorg i mitt skohjerte og skjortehjerte at jeg måtte se den ikoniske,butikken på Madison og 44 st stenge.

Brooks Brothers var kjent for å selge alden sko i Shell cordovan, samt engelske sko av merket Peal. De skoene var normalt laget i Northampton,enten hos crokett og Jones, eller også hos Cheaney. Da jeg flyttet til New York i 2011, visste jeg ingenting om BBBDOC-skjorter, men det gikk fort å skifte over til brooks Brothers button down Oxford Cloth skjorter, som altså tilhører den amerikanske kleshelligheten, sammen med Levis, alden hestelærsko og et par andre merker.

Det unike med BB-skjorter, er at de selges i fire ulike snitt, jeg bruker Madison, samt at man kan få dem med ulike ermlengder. Min størrelse er 17 og 34. Bare for å nevne det. Nesten alle skjortene mine er button down snipp, men jeg har også noen med skjortekrager som passer til slips, også en bred Windsorknute. 

Tilbake til skoene jeg nå hadde et kjært og varmt gjensyn med. Paret med lysebrun og semsket skinn, er pensko og bysko, formelle og med lukket snøring. De kan jeg bruke når jeg blir invitert på ettermiddagste med agurksandwich, med en liten skarp en i hvert ben. De er Trickers.

Det andre Trickersparet er såkalte dealerboots, modellen heter Henry. De ligner litt på Chelsea boots, men er litt mer robuste. Utførelsen er uvanlig. Shell cordovan og semsket skinn. Jeg vet ikke hva som gikk av Trickers da de laget skoparet, men jeg har aldri verken før eller siden sett denne modellen i salg. 

Two tones skoene er laget hos Alfred Sargent, som nå er konkurs. De laget fine og solide randsydde sko i hundre år, men de trodde at kundene forsto at skoene deres var unike. Der tok de feil. Men Alfred sargent er likeverdig med trickers og Cheaney og krokett og Jones. Som alle vet har church skofabrikken blitt kastet ut av det gode skoselskapet etter at de ble kjøpt opp av et fransk motekonsern. Church er nå så degradert at de også selger sko med limte såler. At man kan synke så dypt, er helt uforståelig. Sko skal være randsydde, som alle som er opptatt av de finere tingene i livet vet.

Brooks brothersskoene er jeg litt skeptisk til, det gjelder generelt alt som er italiensk og spesielt Shell cordovan som er fremstilt i Italia og ikke ved Horweengarveriet i Chicago.

En velbrukt Filson dufflebag. Vi to er gamle venner og har vært gjennom mye sammen. 
Trickers Henry nederst til venstre og trickers pensko til høyre. Brooks brotherssko øverst til venstre og øverst til høyre Alfred sargent two tones. Modellen var populær for 100 år siden, og har siden forsvunnet ut av motebildet.





Kommentarer

  1. Two tones skulle gjøre seg veldig fint om man skulle danse ”square dance” (som vi gjorde i en påkostet 70-årsdag forrige helg).

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Huaraches

Down the memory lane