Jakten på gode vinterboots

 På sne og slapseføre er det helt avgjørende at man har godt feste. Sålene kan ikke være for harde, slik som engelske commando såler. Der er gummien for hard. Vibram er en god kandidat men jeg gjetter på at kanadiske Sorel sine sko er best på snø. De er svært praktiske og isolerte, men ikke noe særlig pene.

Jeg selv har kommet meg opp på livets middagshøyde og det er ikke lenger aktuelt å lide for skjønnheten. Trenger jeg feste på sne og slaps og is, går jeg i sko og boots som er spesialkonstruert for dette. Jeg har et par engelske boots som jeg har fått pigget, og jeg har også vintersko, lav, typen joggesko, som er pigget. De er gode på is og slaps som er frosset til.

Jeg var akkurat ute og gikk en times tid i 10 cm snø og slaps. Jeg tok på meg franske Heschung boots med godt mønster under. Jeg tenkte at fottøy laget i de franske alpene var gode på dette føret. Uheldigvis ligger ikke Alsace så høyt oppe i fjellene som jeg trodde. Mønsteret var ikke dypt nok. Men mine Heschung boots var helt greie. 

Vel hjemme gikk jeg ned i kjelleren og fant frem et par kanadiske Sorel boots og et par Hoka fjellstøvler. Jeg tror vibram megagrip vinner denne konkurransen, de er på Hokastøvlene. Utfordreren er et par boots fra Cheaney, foret med lammeull. Sålen er Vibram V-lite, jeg tror mønsteret heller ikke er dypt nok for å gi perfekt feste på sne.

Det skal slutte å sne i kveld, så i morgen kan jeg ta meg en liten runde i nabolaget, for å prøve å finne ut hva som er perfekt valg av boots på dette føret. Det var forresten ikke helt sannferdig da jeg innledningsvis påsto at jeg ikke ville lide for skjønnheten. Jeg synes det er trist å måtte velge bort solide lærboots til fordel for modeller laget av plast. Det er omtrent som å bruke skjorter laget av polyester og gå med bukser av terylene. Hvis det finnes et motepoliti, burde sånne brudd på etiketten straks føre til straff og påtale. Det er nesten like ille som å bruke pensko med firkanttupp. 

Et argument som taler mot å bruke skikkelige boots fra Northampton ute i sne og søle, er at den saltlaken som dannes når det onde veivesenet har vært og pøst på med salt på fortauer og veier, er svært skadelig for  læret i en sko. Så kanskje kan man forsvare å bruke plastboots om vinteren, gitt de skadene som kan oppstå når dyrebare boots i lær møter sin overherre, som altså er saltet. 

Form følger funksjon er et prinsipp jeg liker generelt. Et godt vinglass skal være funksjonelt, det samme gjelder en vinkjøler eller noen møbler. En stol skal være god å sitte i, og så skal den  designes slik at den er pen. Det må bety at vinterboots skal kunne tåle salt og det betyr at hele min skoverden kollapser. Hva er poenget med å ha en samling med boots som ikke kan brukes? Heldigvis er svaret at boots kan brukes resten av året, unntatt noen uker om vinteren. Jeg liker å bruke dressboots til dress, og også trickers full brogue boots. Sistnevnte er jo laget til jakt og ingenting annet.

Da får jeg jeg bare be om unnskyldning og trekke tilbake alt det onde jeg har påstått om plastboots. De har sin plass i skouniverset, men ikke i fremste rekke. Spør du meg.

Sorel fra Canada til venstre og Heschung fra Alsace til høyre. Sorel vinner klart. Min sympati ligger har Heschung.

Her ser man tydelig at Sorelboots har mye bedre og dypere mønster på sålen.

V -lite såle fra Vibram. Ikke dårlig på sne, men har for grunt mønster på sålen.

Disse bootsene fra Cheaney er foret med lammeull dvs skinn fra lam, og fungerer vel helst best som dressboots i kaldt vær. Julebord etc.

Z

Det ondes problem. Vibram Megagrip på noen hoka boots. Vinneren. Det er et voldsomt nederlag å bli sett i slike støvler laget av plast.

Plaststøvler sett fra oversiden. Støvler som man ser ned på.

Sne. Cedertre. Cedertre i sne. Intet er stillere enn sne. Schnee som det heter her.