Kontorskjorter
Hvite og lyseblå skjorter, med eller uten slips, er en del av den internasjonale uniformen for middager, luncher, møter og treff, hvor man diskuterer ting man ikke forstår eller har peiling på. For å respektere kodeksen, skal man ha hvit eller lyseblå skjorte. På den måten signaliserer man at man er et tilregnelig menneske med ualminnelig god dømmekraft og et sikkert skjønn.
Jeg liker enkle mansjetter fordi det er så mye heft og plunder med å finne mansjettknapper, og så få dem på seg. Det samme gjelder slips. Bruker bare slips dersom jeg må, eller har en mulighet for å provosere ved å bære skulls and bones slips. Mitt foretrukne skjortemerke er brooks Brothers. Buttons down. Strengt tatt en poloskjorte. Brooks Brothers nerdene, der de sitter i sine poloskjorter og svetter over regnearkene rundt grand central eller wall street, har funnet ut at en slik skjorte tåler 250 vask før den må kastes. Det er altså nokså fornuftig å satse på velprøvet konfeksjon når det gjelder skjorter.
Mitt anliggende i dag er hvor de lyse og hvite skjortene blir av. Som en marginalisert ektemann, har min kone langsomt overtatt mesteparten av garderobeskapene i huset. Det betyr at jeg har litt skapplass her og litt der. Det betyr også at jeg totalt mister oversikten, slik at jeg plutselig bare finner hvite skjorter med french cuff og windsorknutesnipp eller smokingskjorter. De vanlige hvite skjortene er forsvunnet, og så må jeg gå min kanossagang rundt i det store huset hvor vi holder til, for å lete. Da finner jeg store mengder med stripete og prikkete skjorter, eller skjorter med tattersall mønster. I alle mulige farver. Det er jo faktisk ikke overraskende. Jeg liker striper og ruter og i butikken, langt fra kontor eller restaurant, har jeg skrudd av radaren for hvite eller lyseblå skjorter.
Jeg roterer rundt min akse trefold når det gjelder skjorter. Ettersom jeg bor tre steder. På mystisk måte hoper det seg opp hvite skjorter akkurat på det stedet jeg ikke trenger dem,f.eks på småbruket mitt. Så skriver jeg en huskelapp til meg selv, som jeg straks glemmer. Jeg aner ikke hvor huskelappene blir av. Så når jeg er på besøk de to andre bostedene mine, husker jeg ikke å balansere lageret av hvite og lyseblå skjorter. Jeg kan plutselig komme over et skap som bugner av disse skjortene, 4 for 199 dollar elleren for 92 dollar, før brooks Brothers gikk konk i april 2020.:
Jeg liker farver og god rødvin og raske biler og kvinner som er gode til å danse bolero, men ikke noe av dette hjelper meg til å få orden på skjortene. Av og til får jeg det over meg og sorterer skjorter etter farver og stofftyper, men det går alltid galt et sted på veien eller garderobestangen. En av grunnene til dette er at jeg er lettpåvirket. I stedet for å kjøpe 100 sorte sokker og 100 eksakt like hvite skjorter, som de fleste menn gjør, prøver jeg meg frem med ulike snitt og snipper og cuffs. Brooks Brother har jo også 5 ulike typer snitt, men de må ikke forveksles med et snitt pils. Det er noe annet, i sommervarmen.
Akkurat nå er jeg nokså heldig, etter et intenst søk i etasjen over, fant jeg faktisk to hvite BBBD skjorter tynt bomullsstoff, det tykke gikk ut av produksjon i 2012, til stor sorg for entusiastmiljøer for BB skjorter. Mens jeg skriver dette, memorerer jeg at jeg skal ta på meg en hvit skjorte, i siste sekund, og så storme ut til bilen som venter og som skal kjøre meg til hotel imperial, der jeg ikke skal bestille essterhazytorte til dessert, for den består av en halv kilosmør. Så skal jeg finne noen sko jeg er villig til å bli observert i,og de må helst våre av Shell cordovan. Så har jeg hengt frem min mørkeblå tebajakke i tweed, uforet, slik at jeg alltid tar på meg jakken feil, slik at jeg må få hjelp av min kone.
Mens jeg skriver dette, begynner sulten å gnage, ettersom jeg hoppet over frokosten for å skrive denne epistelen om skjorter. Jeg skal være på hotel,Imperial downtown klokken 12, for å treffe vår konsul her, og da håper jeg på at de har fisk på menyen, fordi jeg forspiste meg i går kveld på svineribbe. Det var dagens rapport fra en formiddagsøkt bak spakene på min iPad.
Kommentarer
Legg inn en kommentar