Vinterparkas fra Manchester

 En kald og guffen vinterdag i januar, fikk jeg et innfall om at jeg trengte en vinterparkas. Altså en lang jakke som tåler sludd og sne og regn og det som verre er. Uheldigvis for min lommebok hadde Private White vintersalg smed avsluttende rabatter på 70 prosent, denne uken. Så jeg fikk tak i en engelsk parka med 70 prosent rabatt, utført i det meget britiske stoffet Ventile. Som ble brukt under andre verdenskrig til frakker og slikt, for soldatene. Ventile er et meget tettvevd bomullsstoff hvor vann preller av. Samtidig som stoffet puster. 

Som parkasentusiaster veldig godt vet, er det stort med både en romslig hette, som også er isolert og regulerbar i øst og vest, samt store lommer innvendig og utvendig. Jeg kan dra på ekspedisjoner til sportsarrangementer med denne jakken, med lommene fylt opp av mat og drikke og tekniske innretninger. 

Parkasen er isolert med ull-padding, i stedet for dun. Ifølge produsenten fungerer dette mye bedre. Begrunnelsen er teknisk og noe man må gå inn på hjemmesiden til merket, for å lese om. Modellen heter Frobisher. 

Jeg er spesielt fornøyd med at det er lammeullsbesetning i kraven og nakken. Det er alltid kjekt å være varm i området hvor nakkehårene utfører sin viltvoksende oppgave. Etterhvert som man blir eldre, blir man tynnere i håret på toppen, mens tilveksten i nakken er sterk og frodig. Det er vel naturens orden at disse nakkehårene skal demme opp for trekken,som jeg husker mine besteforeldre var veldig aktsomme for, på den tiden jeg var 5 år og vedfyring var normen, både i gamle og trekkfulle hus og leiligheter hvor det trakk fra vinduene, slik at man måtte trekke for gardinene, som på den tiden hadde en oppgave.

I stedet for 26 grader i stuen, vil jeg tippe at trekken sørget for stuetemperatur på 12-15 grader. Det var på den tiden eldre og yngre herrer satt i godstolen og leste avisen, iført tweeddress, mens fruene hadde drakter i tweed. Fordelen med en slik temperatur, er at rødvinen, slik det står i kokebøkene fra denne tiden, kunne serveres ved stuetemperatur. Som kjent skal både en barbera og en pinot noir serveres ved 14 grader. Jeg går ut fra at alle vet dette, men i dag serveres det mye varm vin, og det er en vederstyggelighet. Man kjøper dyre viner og så ødelegges vinopplevelsen ved at man serverer vinen ved 25 grader. 

Det er også en annen grunn til at jeg har sans for parkas, og det er selvsagt fordi parkas var standardutstyr på den tiden jeg vokste opp. Dunjakker var ikke oppfunnet og det var heller ikke allværsjakker i Goretex . Så hver gang jeg tar på meg en parkas, så foretar jeg en liten reise tilbake til barndommens rike,hvor barn ble glade for både julegaver og flaske brus og en pose drops. Tidene har forandret seg.

Hetten kan tas av, og det et innvendig snøring, slik at man kan sørge for optimal isolering, bukfettet rett mot en tynn skjorte og så rett mot ullpaddingen. En perfekt kombinasjon som jeg ikke kan begrunne uten å besøke hjemmesiden til produsent, og det har jeg ikke tid til, for nå skal jeg straks ut i snødrevet og treffe min kone, på et passende konditori i nærheten. Jeg regner med det blir Oberla i Sieveringer strasse. De har ikke bare gode kaker, men også frokostretter og wienerske spesialiteter.

Riri M 8 glidelåser i messing er et must på alle jakker, etter min mening, de er produsert for det sveitsiske forsvaret og holder en høy standard. Det er godt nok for meg når det er godt nok for sveitsiske soldater som ruller rundt i sine feltjakker oppe i alpene, mens lyden av snøras drønner gjennom fjellpassene.

Legg gjerne merke til de store og praktiske lommene. Samt snøringens beskaffenhet,

Utvendig ser denne parkasen ut som en parkas. Med varmelommer for hendene og store lommer for store ting som en flaske vin eller en iPad eller lommelykter i passende utvalg.

Praktiske ullmansjetter som varmer opp håndleddet, hvor pulsårene banker for britisk kvalitet.

Lammeskinn rundt nakkehårene.