Kjole og hvitt

februar 01, 2024

Den ble levert, tre måneder etter at skredderen hadde vært og tatt mål. Nå er det ingen vei tilbake, for i morgen kveld skal jeg på kaffehandlernes ball og nå vurderer jeg å gå med white tie. Frakken, vesten, jakken, magebeltet, kalvebrystet, alt er her, og jeg utsetter prøvingen. Jeg har snakket med folk om dette, og første gangen man prøver seg på kjole og hvitt, bør man ha kone med på laget, som kan trøste og hjelpe. Det kan ta flere timer og nå må jeg finne ut hvor jeg har de hvite bukseselene, for det skal være hvitt til kjole og hvitt har jeg hørt.

Jeg har funnet frem lakkskoene, og de må jeg i løpet av dagen gå inn. Det tar sikkert minst en time. Kanskje flere uker, som jeg ikke har.

Jeg fant også en smokingskjorte fra Brooks Brothers i skapet. Med påsydd kalvebryst i et tykkere stoff enn det skjorten er laget av, men det er sikkert ikke godt nok for white tie. Jeg har i dag en uforklarlig motstand mot å sette meg inn i hvordan denne munderingen skal fungere. Jeg vet at djevelen ligger og lurer i detaljene og jeg er ikke detaljorientert. Har jeg mansjettknapper? Har jeg lange sorte sokker, det har jeg!

Alternativet er å bruke min sorte smoking, den er fin nok, fra Turnbull og Asser, og da slipper jeg alt styret med magebelte, tre vester, silkeskjerf rundt halsen og hvite hansker, som jeg ikke klarer å tenke at jeg kan bruke, men de selges overalt, så kanskje jeg også må ha dem.

Så er smokingjakken prøvd, den passer utmerket, ikke minst fordi den er sydd i England, i Somerset, hvor det finnes folk som ser ut som meg. Den store innvendingen mot jakken er at den er av silke, og med et sort og grått mønster. Det heter seg at man skal ha sort jakke, ifølge tilsynsrådet for bekledning på ball, som ellers har som sin hovedoppgave å passe på at damenes kjoler rekker til ankelen.

I dag er jeg ikke gram i hu. I valget mellom kjole og hvitt og smoking er jeg merkelig ubesluttsom og det kommer sikkert av at jeg er usikker på om jeg vil oppleve meg selv vel i førstnevnte. På den annen side, hvor ofte har man muligheten til å iføre seg et slikt formidabelt antrekk. Nå er det vel ikke noe vei utenom å prøve.

Så har jeg sjekket litt rundt, og det viser seg at det er større regionale forskjeller, Asias, versus usa eller wien eller Sverige angående bruken av sort eller hvit vest. Jeg trodde jeg hadde bestilt hvit vest, men fikk sort, riktignok i silke. Sånn kan det gå når man ikke er nøye med detaljene. På en del ball her i Wien bærer servitørene sort vest og sort sløyfe, så hvis jeg hadde satset på sort vest, kunne jeg deltatt på banketten etter en begravelse av en konge eller president, men lokalt på Operaballet, bli tatt for å være kelner. Det viser seg at motebildet for white tie endrer seg i forskjellige land på ulik måte. I frimurermiljøer er det fremdeles mange murere som holder på sort vest, mens arkitekter i Sverige liker hvit vest. Men det gjennomgående inntrykk er at der det er dans og fyll og fest og haraball og wienvalser og polka, da er det hvit vest som gjelder.

Så jeg spaserte bort til Schlatte Herrenmoden seit 1949, i Obkirchergasse og fikk kjøpt hvit vest med knappesett. Jeg spurte innehaveren, som virket svært rutinert angående white tie, om jeg også burde ha hvite hansker. Det mente han var helt unødvendig hvis jeg da ikke skulle åpne ballet med ballets dronning, og det slipper jeg.

Lakksko fra Trickers. Strengt tatt bør man ha court shoes til gallaantrekk, men slike sko er nok gått ut av tiden og de er sikkert også vanskelige å danse med. Court shoes skal være i polert kalvelær og ikke nymotens patent leather. Skotypen har vært brukt ved galla siden1600-tallet.