Leserbrev nr 3

 «Heisann, jeg er en yngre mellomleder i slutten av 30-årene. Jeg jobber i finans. Jeg liker svært godt hva du skriver om hvordan man bruker klær for å uttrykke sin individualitet og personlighet. Jeg synes norske menn i finans kler seg gørrkjedelig og jeg bruker i det stille å pimpe opp min bekledning, enten vi snakker om silketørkler fra Turnbull and Asser eller jakker med striper og ruter. Jeg er sterk tilhenger av britisk herremote, hvor man ofte bruker fargerike sokker. Jeg har imidlertid fått inntrykk av at folk på kontoret ikke liker at jeg går litt utenfor de etablerte stier når det gjelder bekledning. Har du noen gode råd om hvordan jeg kan få sjefene her til å være litt mer liberale når det gjelder dresskoden? Jeg må innrømme at jeg liker å pynte meg litt og at det derfor sliter litt på meg at jeg ikke kan bestemme bekledning på jobb selv. «

Svar

Mitt forslag er at du bytter jobb. Finn deg noe i reklamebransjen eller motebransjen. I finans er det ikke slik at man skal stikke seg frem. Og vise frem sin indre jypling. Hvis mitt firma skal ha et obligasjonslån på 20 år, 10 milliarder kroner, forventer jeg at de som tilrettelegger lånet er kledt i sorte eller mørkeblå dresser, sorte sko, sorte sokker, hvit skjorte og blått slips. Det er bare slik det er. Det er en grunn til at ministre og ulike typer næringslivsledere kler seg i mørke farger. De lever av tillit og i vårt samfunn betyr det kjedelige og mørke farver. 

Jeg er i og for seg enig med deg at man bør uttrykke sin egen personlighet gjennom både tale, skrift og bekledning. Det kan man tillate seg når man er en fri mann, og det er man vanligvis i privatlivet. I alle fall innenfor hjemmets fire vegger. Jeg er klar over at den yngre generasjon i dag forventer større frihet på jobben enn det min generasjon måtte tåle. Jeg tror imidlertid at dette er en tapt kamp på kort sikt. En medarbeider på jobben har ingen egenverdi. Man må tilpasse seg eller forsvinne. Det er vel bare spesialiserte medarbeidere innenfor data som kan tillate seg å sjokke rundt i tøfler og shorts på jobben,men så er jo sånne folk ofte plassert i egne avlukker som kunder ikke blir eksponert for. 

Din generasjon er vokst opp med foreldre som skryter av hver eneste lille ynkelige tegning du laget og produktet blir da ett oppblåst selvbilde og en krevende oppførsel som ingen arbeidsgiver egentlig ønsker. Din generasjon er lettkrenket og krever før man yter. Jeg kjenner godt den typen yngre folk, de krever å bli sendt på lederseminarer allerede to måneder etter at de er ansatt. 

På den annen side er det fint at du vil på en nennsom måte prøve å påvirke kleskodeksen i et konservativt miljø. Det er jo et formidabelt prosjekt. Jeg regner med at du begynner å forstå at jo eldre folk blir, jo mer konservative blir de. På alle mulige måter. Det er særlig menn som runder 60 år som får sterke oppfatninger om samfunnet. Folk som i ungdommen var skeptiske til å bruke penger på forsvaret, er plutselig blitt sterke forsvarsgrener som ønsker at minst 10 prosent av brutto BNP skal brukes på forsvaret.  De er plutselig blitt for et strengt regime når det gjelder innvandring og de vil også gjerne bruke fengselsstraff i mye større grad enn yngre og kvinnelige og politisk radikale sosionomer vil. 

Det er et interessant tema at man i stor grad kan avlese alderen på menn ut fra hvordan de kler seg. Det hadde vært fint hvis livet hadde vært slik at menn ble yngre i hodet med alderen, men det skjer først når man blir dement. 

Som fri mann finner jeg stor glede i å bryte kleskoden, men det kan jeg gjøre for at jeg ellers med stor flid iscenesetter meg selv som eksentrisk, ettersom en slik rolle gir større frihet på mange måter. Jeg er av natur ubetenksom og avbryter ofte folk midt i en setning. Sånne ting.

Jeg håper du forstår mitt budskap. Enten innordner du deg eller så blir det å forsvinne. Ut fra måten du ordlegger deg på, virker det ikke som du er sterk eller smart nok til å komme deg i posisjon til å forandre bedriftskulturen på jobben din. Jeg legger bl.a. Merke til en del språkslurv. Jeg kan tillate meg et slurvet sprog og flekker av rødvin på min skjorte. De kan ikke du. Jeg håper du forstår, men jeg er jammen ikke sikkert på det heller. Men du er sikkert en snill gutt og ektemann som ikke vil nå langt.

Nerder mangler ofte situasjonsforståelse, noe som er en fordel dersom man jobber med detaljer.
Flere flyselskaper burde ha denne typen klare retningslinjer.


Two tones shoes passer ikke inn på kontoret dersom man jobber med finans.

Denne jakken har jeg kjøpt inn for å bruke på chelsea flower show og andre tilsvarende arrangementer.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer