Leserbrev nr 9

 «Hei, jeg har et spørsmål om kleskode og farger. Det er noe jeg ikke forstår og det er at folk i min bransje alltid går kledd  i mørkeblå dresser og hvit skjorte. Jeg liker litt mer fargerike klær og har fått påpakningfra sjefen min om at jeg bør kle meg som de andre på jobben. Jeg er konsulent i forsikringsbransjen, og er forøvrig også litt misfornøyd med karriæreutviklingen min. Hva er det med dølle farger og der private næringslivet?»

Hilsen konsulent, Hoksund, 42

Svar

Flokken. Man skal ikke skille seg ut fra flokken i dyreriket, og vi er også sosiale dyr. Går du i rød skjortenår alle de andre vår i hvit, signaliserer du at du ikke er helt innordnet og derfor ikke til å stole på. I flokken. Du er ikke en av dem som sjefene vil satse på hvis du har særtrekk som at du er deg selv.

Jeg skjønner godt at du ikke får noe fart på karrieren. Du må tilpasse deg hvis du vil opp og frem. Sånn er det bare. På de fleste steder er det en trade off mellom individualitet og normen. Kle deg som sjefen din, pass på å smigre han ved å si at hans analyser er veldig gode og du vil få fart på karrieren. Folk flest er mer primitive enn du aner når det gjelder spyttsliking. Hvis du ler av sjefens dårlige vitser, vil du gjøre det godt. Prøv for all del ikke å fortelle bedre vitser selv.

Så er det noe du kan gjøre med fargevalg som er mer subtilt. La oss si at du er en estetiker og har sans for farver, men du begrenses av streng kleskode på jobben. Da kan du gå til fargeanalyse, det er en del damer som gjør det, for å få fastslått hva slags farver som passer dine øyne og hudfarve i ansiktet. Du vil få beskjed om at du bør velge noen bestemte farver som fremhever din øyefarve og hudfarve, og unngå andre  farver. Hemmeligheten er at innenfor kleskoden, kan du velge en mørk dress med akkurat den blåsjatteringen som passer din skin complexion, og det samme vil gjelde skjorte. En del menn, strengt tatt veldig få, er flinke med dette, jeg er ikke så flink, men generelt er damer mye flinkere til dette. De har jo tross alt stått foran speilet og prøvd seg frem med hvilke bluser som passer hårfargen, helt siden de var 8 år. Spør koma di om råd.

Når du har perfeksjonert fargekoden din, vel og merke innenfor bitte små nyanser i mørk dress og lyseblå skjorte, med matchende slips, vil du fremstå som mer velkledd enn de andre på kontoret og du vil automatisk bli betraktet som en litt bedre medarbeider enn andre. Sånn er det i dyreriket. 

Allan Flusser i USA har skrevet litt om dette. Kjøp gjerne en av hans bøker på Amazon.

Personlig er jeg ikke så flink med fargevalg. Jeg er generelt lite detaljorientert, men selv den blinde kan finne gull av og til. Men det hjelper å spørre kona.

Fargesikelen bør man studere nøye. En oransje bukse passer godt til blå jakke. Altså tvers over sirkelen.
Dette er en dinner jacket fra derek rose. Hvis du har grønne øyne eller blå tenner, er dette et godt fargevalg.
Det er viktig å ha riktig perspektiv
Man kan også søke inspirasjon i Monets hage.
Klimt er god på valmuer. Altså rødt og blått og grønt. Aldri på jobbklær, det blir for mye.
En av fruene i wien, malt av Klimt. Motivet kan sikkert passe godt på et slips som ikke brukes på jobben.

Klimt.
Farger er fint, men helst ikke på jobb.
Et motiv fra 1930 tallet fra East River mot sutton Place eller yorkville. Der har jeg bodd i 5 år.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer