Hvordan man kler seg i operaen

 I Norge har vi ingen tradisjon for å kle oss litt pent når man går på et kulturarrangement. Vi pynter oss til idrettsgalla eller begravelse og bryllup, men tradisjonen tilsier at når man er på teater eller opera eller hører på en symfoni, da er det greit å gå i hverdagsklær. Fleece og dunjakke eller allværsjakke.

Jeg bor nå i wien, en by med langeog rike kulturtradisjoner. Jeg har også bodd noen år i New York, en by som er i verdenstoppen når det gjelder kvaliteten på både dans, symfonisk musikk og opera. Et fellestrekk for begge byene er at et stort flertall av publikum kler seg pent når man skal ha en helaften med kultur. Begge steder kan man se folk som tar det helt ut og kommer i kreasjoner forbeholdt rød løper. Etter min mening er det greit og også respektabelt å kle seg i aftenantrekk, Black Tie. Eller noe tilsvarende, som for menn kan være jakke og bukse eller dress, og for kvinner drakter og kjoler. Man skal pynte seg litt.

I begge byene er denne typen kultur som oftest en helaften, med champagne i pausen, dvs sekt her i wien, og bestilt mat i pausen, med reservert bord. Slik at alt står og venter på deg når du styrter ut etter første akt.

I wien er det særlig kvinnene som kler seg raffinert til slike begivenheter. Etter min mening er denne typen bekledning en måte å vise respekt for kulturopplevelsen. Det skal være noe spesielt å lytte til en symfoni eller opera og man bør markere dette ved å kle seg opp. Det er ikke tilfeldig at musikerne som oftest bærer kjole og hvitt, white tie. 

Til daglig kan jeg kle meg eksentrisk eller pent, alt etter anledningen. Hvis jeg er i lune for å flanere med min kone en lørdags ettermiddag, der hun er på jakt etter sesongens nye kjoler, kan jeg kle meg pent i italiensk stil. Stort sett gir jeg blaffen i å være i rolle og velger heller det praktiske. Tilpasset sol eller varme eller kjølige regnskurer. Som vanlig bruker jeg rundt 30 sekunder på å kle på meg skjorte og bukse og jakke, etter at spretter nyvasket ut av dusjen. Som skointeressert, bruker jeg gjerne 5 minutter på å velge sko. Jeg har rullerende program, sko skal gås inn, og man skal skifte sko hver dag, for å unngå at det samler seg fukt i skoene. 

Jeg har registrert at min kone gjerne bruker litt lengre tid på slikt, det regel naturlig for kvinner å være omhyggelige med sitt utseende og det skal vi gutta våre glade for.

Så , for å gjenta meg selv.

Vi kler oss for rollen vi skal være i. Jobb. Fritid. På fest. På ball. På opera. Hagearbeid. Snekring på,hytta. 

Så tenker vi av og til på hvordan vi ønsker å bli oppfattet og hva det betyr for valg av bekledning. 

Så tenker vi av og til på hvordan vi selv ønsker å bli oppfattet. Som medlem i flokken. Som den eksentriske. Som verdensmann. Som nordmann (fleece, allværsjakke), som turist (for å signalisere at man er lettlurt )

Jeg kjøpte en gang en bok som het noe sånt som «the grey man». Skrevet av en amerikaner som hadde jobbet i ulike statlige tjenester og byråer. Veldig interessant bok, den handlet om hvordan man skulle kle seg for å gli inn, og for ikke å bli husket eller lagt merke til. Jeg har dessverre ikke anlegg for slikt, men som turist i farlige strøk kan det jo være greit å tenke i de baner. 

Tilbake til kulturen. Kulturlivet. Generelt ser jeg ned på hvordan folk som er innenfor dette området kler seg. Sort. Uniformen i reklamebransjen og i kulturlivet er sort. Sorte 501 og sorte t skjorter og en dårlig tilpasset sort dressjakke. Jeg har plaget mange som går kledt slik og spurt hvorfor de velger seg sort, som strengt tatt ikke er en farve, men et sort hull. Svaret fra folk som maler, er at det er uniformen og at de er veldig vare for uheldige fargekombinasjoner. Andre svarer at de synes det er cool (femtitallsutrykk). Jeg mener at det å,gå kledt midt på dagen i sort er en form for latskap.

Sort til rockeklubber eller formelle middager om kvelden er greit. Da er man innenfor normen.

I mine år i Afrika lærte jeg å sette stor pris på de sterke farvene som folk bruker når de kler seg opp til fest. Det virker som om folk i Norge er redde for farver, eller redde for å stikke seg ut. Janteloven og bygdedyret i skjønn forening. 

Kultur og litteratur handler også om opprøret mot det bestående. Som oppvigler og opprører av natur, i Norge kalles man da gjerne uansvarlig individualist, kan jeg vanskelig se for meg at sort signaliserer noe nyskapende. 

Sorte og formelle sko. De mest formelle har lukket snøring.

Østerdalsluen skal være sort.

Klimt var glad i gullfarvene.

En sort Klimt

Prester går gjerne i sort når de skal holde taler om synden og det sorte helvete man havner i når man ikke adlyder kirken. Kirken har forøvrig utviklet en veldig god forretningsmodell i katolske land, man kan skrifte og få syndsforlatelse, men hvis man betaler avlat til kirken, slipper man evig pine i helvete.