Om å ta vare på eldre sko

 Randsydde sko kan såles om mange ganger. Jeg er så heldig at jeg lokalt, nede i Obkirchergasse, har en veldig flink skomaker. Som kun tar 70 euro for å sette på nye såler. I Norge regner jeg med at prisen for å såle om et par sko er to-tre ganger mer. 

De fleste sko fra Northampton, hvor de skoene jeg kjøper er laget, leveres med Danitesåler. Det er en grei all round såle, men den gir ikke så mye demping. Faktisk gir en commandosåle, som også mange skotyper leveres med, bedre demping enn Danitesålen. Den beste sålen for demping er Gum-Lite fra Vibram. I dag var jeg og hentet to par sko som hadde fått satt på slike såler, ett par Church som sikkert er 25 år gamle, og ett par 15 år gamle Crockett &Jones. Samt et par 25 år gamle Lotusse i flettet lær og et par  innesko fra Church. Velvet slippers som de heter i England. De to siste parene fikk satt på seg gummihæler. Jeg liker ikke lærhæler, jeg synes de er glatte på parkett. 

Når man har fått reparert eldre, men gode sko, kjenner man seg miljøvennlig. Jeg mener av både økonomiske grunner og miljømessige grunner bør reparere gode sko og selvsagt også klær av en viss kvalitet. Bruk og kast er for Hokajoggesko, de er svært gode å gå med, men de holder kun rundt 1 år, før det dukker opp større hull på innsiden av hælene. 

Hælene er forøvrig det svake punktet på,de fleste sko hvor man ikke konsekvent bruker skojern. Tråkker man ned hælene, når man tar på seg skoene, ødelegges skoene gradvis. 

De sorte skoene fra Church er forøvrig nokså uvanlige, modellen er vanlig for semsket skinn, men utført i kalveskinn ser man dem ikke så ofte. 

Skoparet fra Lotusse er i flettet lær og puster derfor godt. Noe som er svært praktisk i varmt sommerklima. Skoene fra Crockett and Jones er vanlige derbies, nærmest full brogue. Ettersom de er sorte, er de litt formelle, særlig fordi lesten er nokså elegant. Produsenten har uvanlige mange lester, så jeg har gitt opp å ha oversikten. Jeg tror typen kalles Swansea eller Pembroke og at lesten er 325, men jeg kan også ha helt feil. I utgangspunktet var skoene et bokkjøp, fordi lesten er litt for smal, men jeg har satt dem i skoutvider, slik at de nå er noenlunde greie å bruke. Skoutvider er altså en en sak som blokker ut skoene ved at man skrur ut den delte skoblokken. Det er veldig greit å ha en slik sak liggende, i stedet for å måtte huske på å levere inn sko til,utblokking hos skomaker.


Lotusse, flettet lær, for fuktig og varmt klima.
Vintersko fra Church, som man kan se, har jeg også fått dem reparert på innsiden av hælene. Disse har fått satt på nye Gum-Lite såler fra Vibram.
Crokett and Jones . Jeg har alltid problemer med å huske hvordan dette skomerket skrives. Nå måtte jeg slå det opp. Det skrives Crockett & Jones. Generelt er lestene noe smalere enn hos Trickers, noe som er årsaken til at jeg foretrekker Trickers. Merket har de siste årene økt vesentlig i pris, men det gjelder mange skomerker. 
Velvet slippers fra Church. Innesko. De er,behagelige å ha på. De er dessuten de korrekte sko til dinner jacket i fløyel. Som altså er en jakke for private middager, men også for fest. Dinner jacket i fløyel kan ofte være litt varme, noe som gjør dem upraktiske til,sommerbruk.

Herrevesten. Med alle lommene. Man ser dem ikke så ofte i Norge, men her i Østerrike er det vanlig antrekk for eldre herrer om sommeren. En slik vest er praktisk når det er varmt i været.





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer