Lange flysokker og oversize bomullskjorte fra Filson til sykling
Jeg foretrekker å sykle på morgenkvisten eller før 1100 på Donau Insel. Som altså er en 25 km lang kunstig øy midt ute på Donau, konstruert som flomvern på 70-tallet, men også tiltenkt en rolle som friluftsområde for Wiens 2 millioner innbyggere, som ellers sitter og pimper øl eller hvitvin og ser på Tv eller røyk weed. Noen går også på konserter. Noen liker å sykle på de utallige sykkelveiene på øya og der kommer jeg inn i bildet, som en filosofisk og langsom syklist, noen ganger på min Brompton og noen ganger på min VELLO stålsykkel med Gates rem og Rohloff.
På denne tiden av året bugner engene på øya av grønt gress og blå steppesalvie og alle andre urter som tilhører det pannoniske floraelement, som altså er tørketålende og varmekrevende vekster tilpasset Donaubekkenet, som omfatter østre deler av Østerrike og omtrent hele Ungarn og en god del av Slovakia.
Det er andunger overalt og i dag så jeg også mange svaneungen, de er grå og gråbrune og drømmer sikkert om å få hvite fjær og bli som foreldrene. Noen drømmer muligens om å bli en sort svane, men som liten svaneunge er det ikke sikkert at de skjønner at det å være sort svane er uvanlig, men også vanskelig.
Jeg sykler verdig og filosofisk og i mine dype tanker, mens jeg ånder inn duften av regn på nyslått eng. Jeg sykler langsomt for å få tankene til å drive rundt i hodet mitt og aktivisere mitt limbiske system for avslapning. Hvis jeg får det til, sykler jeg på nesepust for å få enda mer treningsutbytte av lavintensiv trening, som er min greie. Det er nå vitenskapelig bevist at denne typen trening forhindrer sykdom.
Jeg ser på de raske syklistene i sine kondomdrakter som raser forbi på sine racersykkel. Jeg tror ikke de får utbytte av å se på fugleunger eller de vakre øyenstikkerne som er i sesong nå. Denne gruppen av syklister er å se i alle mulige varianter av sykkelbukser og sykkeljakker og sykkeloverdeler og bibs og klikksko og hjelmer med skråstilte fartsstriper. På armen har de en gps klokke som gir dem info om puls og blodtrykk og distanse og fart og hvor ofte de fjerter og om de har god kvalitetssøvn og kolestrolinnholdet og sånt, som de legger ut på sosiale medier for å skryte, mens iPhonen tømmes raskt for strøm og man kan se dem stoppe opp og lete etter steder for å lade klokken og iPhonen og det er ikke så rart at de ser fortvilte ut, for de er nok fortvilte, der de skjønner at ingen andre der ute på de digitale flater får vite om hvor fort de syklet i 17 gir, opp den bakken hvor det ligger en eng full av valerian og balderbrå.
Jeg sykler i knelange flysokker fra Falke, i en blanding av ull og egyptisk bomull. Flysokker er løse og strammer ingen steder og gir meg et lunende dekke når det er morgenkulde. Jeg må nok slutte med disse sokken når solen står i Zenia og det er 30 grader og en tørr vind fra øst tørker opp slimhinnene i min nese, slik at jeg må drive med munnpust, som er mindreverdig og forbehold dyr på steppene som blir jaget av ulv i flokk.
POC heter et svensk merke og de lager veldig gode sykkelshorts, vide og gode og det passer meg. Jeg liker merket godt, også fordi de lager funksjonelle sykkelklær tilpasset folk som kjører fort nedover grusbakker.
På overkroppen har jeg ofte en T-skjorte av bomull, med lange ermer, fordi jeg som oftest glemmer å smøre underarmene inn med solkrem. Jeg liker ikke solkrem, for uansett havner solkremen på mine briller og det liker jeg ikke. Jeg liker å kunne se gjennom mine briller. Som ikke er sykkelbriller, fordi det er svindyrt å få laget sykkelbriller med progressiv forstørrelse og hornhinnejustering og gult farve nederst og rødt øverst.
Utenpå foretrekker jeg en tynn, veldig tynn, men også nærmest vindtett,men likevel pustende skjorte i safari Cloth fra Filson, oversize. Har man først begynt med å bruke safariskjorter fra Filson, er det vanskelig å slutte. Det supertynne stoffet i bomull fra Bermuda kan minne om silke, men silke er varmere og passer bedre til høst og vår. Når først silke er nevnt, så bruker jeg stillongs i silke om våren og om høsten, på,kjølige dager, til shorts. Klatrere bruker stillongs i silke på grunn av den minimale vekten.
Så har jeg en regnjakke med meg, men aldri på meg, i tilfelle tordenvær og kraftig regn og storm.
Jeg bruker sykkelsko med stiv såle som ikke har klikkfeste. Jeg ser ofte både urutinerte og rutinerte syklister som faller på grunn av at de ikke klarer å klikke seg ut av klikkfestet. Det ser vondt ut og jeg gleder meg over at veltrente faller og slår seg, bare fordi de skal være så tøffe. Det hadde nok klikket for meg hvis jeg skulle ha brukt klikkfeste.
Runden min er på 25-30 km, enten jeg driver med nesepust eller ikke, og jeg drikker lite vann fordi jeg ikke liker å late vannet i full offentlighet. Så jeg venter med å helle i meg vann til jeg er i bilen, som jeg setter i sports mode på vei hjem.
I dag var det nokså kjølig og heldigvis hadde jeg tenkt på dette, som en del av mitt kognitive treningsopplegg, og derfor hadde jeg med meg en tynn overtrøtte av ull, fra Devold. Jeg har ennå ikke klart å kjøpe meg en superundertøy, men fortsetter syklingen min på denne måten, vil jeg vel huske på ordet super, for det beskriver også min sykkelform.
Edelux lykten har mange ulike innstillinger og lyser i 20 sekunder etter at jeg har stoppet. Den har automatisk blending og grøftelysfunksjon, men virker ikke mot grøftefyll.
Kommentarer
Legg inn en kommentar