Sko til bunad

 Nå er stunden kommet der jeg har tatt frem min bunad og skal velge sko som passer til bunaden. Jeg har vært i klammeri med bunadspolitiet, som mener at det bare en sorte sko med spenne som passer bunad. Bunadspolitiet mener at en spenne i messing var veldig stas for 200 år siden og at dette bør definere hvordan bunadssko bør se ut. Noe som etter min mening er noe stort vås og viser hvor konvensjonelle bunadspolitiet er. Det er som å si at kun de som er selveiende bønder kan bruke bunad. Eventuelt at vi alle er husmenn i Norge, under herredømme av bunadspolitiet, med eller uten kniv i beltet. 

De skoene som fulgte med bunaden,var sydd i Kina og var av tarvelig kvalitet,både i utførelse og i stil. Limte såler er en vederstyggelighet og skinnkvaliteten var også langt under pari.bunadssko bør absolutt være randsydde.

Vedlagte illustrasjon viser fire par sko fra Trickers, som er grunnlagt i 1829 og som fortsatt lager sko innenfor denne lange tradisjonen. Aurlandskoen er vel mest norsk, den heter hos Trickers James Pennyloafer og har tatt opp i seg innflytelse fra Aurland og slike steder, samt Maine i USA, hvor de begynte å lage aurlandskoen på 1930-tallet. Den ble raskt populær, særlig på universitetene på Østkysten og var allerede på 40-tallet standard skoen for studenter som ville markere at de var frie og ulike sine rike foreldre, som gikk i gammeldagse sko. Jeg liker godt pennyloafers, på tross av at de har blitt altfor utbredte på grunn av at Ivy League stilen har blitt varemerket til Ralph Laureen. 

De beste penny loafers lages av Alden, uforbederlig, i Shell cordovan. De er dyre, og det tar et helt liv å gå dem inn. Like før du dør,sitter de perfekt og de brukes gjerne uten sokker. Shell cordovan former seg etter din fot på en annerledes måte enn vanlig overlær av kalveskinn. Mitt favorittpar når det gjelder penny loafers er et fra Trickers i tynt semsket skinn, de er grå og så myke at jeg konsekvent bruker dem uten sokker. 

Skal jeg være konvensjonell i dag, på selve dagen, 17 mai, bør jeg velge min aurlandskomodell, selvsagt laget hos Trickers. 

Hvis jeg skal gå for lave sko, har jeg valget mellom derbies fra Trickers, Shell cordovan, med commando såle. Disse passer for statsbegravelse, på grus, kransenedleggelser, og åpninger av kraftverk og slikt. Altså begivenheter som krever marsjering og godt feste til underlaget. Jeg har ofte brukt dem.

Tredje par som er kandidat er full brogue trickers som jeg fikk skiftet såle på, til Gum-Lite fra Vibram. Det er den letteste sålen man kan få tak i, og det gjør skoen anvendelig til parader og steder hvor det skal danses, iført bunad, samt mottagelser. 

Så kommer vi til, trommevirvler!, mine dress boots i Shell cordovan, fra Trickers. De er de vakreste for meg i dag, og jeg tror jeg kommer til å velge disse. Det er litt stas å vise seg frem i kortbukser, knebukser, med gode og sorte boots. 

Jeg har ennå noen timer på meg, til dyp ettertanke og refleksjon, men jeg mener at det er på tide at jeg bruker mer Shell cordovan. Jeg kunne selvsagt også tatt frem mine Alden derbies med commandosåle, i Shell, men de bruker jeg oftere. Det er disse dress boots som nå bør trekkes frem. La dem skinne i lyset fra kransekaker og kåfjordkake og pølser og norsk delfiakake og hvitvin og Gøsser pils. 

Generelt må jeg vel innrømme at selv om jeg synes boots er stilige, bruker jeg slike sko altfor skjelden. Det er lett å være lat og overfladisk og hoppe oppi en par loafers. Eller skli inn i et par velbrukte trickers bourton på 4444–lesten, som er ekstra romslig fordi den er beregnet til landlige sko hvor man bruker tykke sokker. Trickers anbefaler å gå ned fra en halv til en hel størrelse dersom man kjøper sko på lest 4444.

Selv om mine tanker på en dag som denne gjerne går til mine landsmenn der ute og der hjemme, tenker jeg også på min samling av boots. Det er på tide å ta et oppgjør med min tendens til å gå rundt i joggesko. Joggesko passer på tur, men skal man vise seg frem,bør man bruke boots. Jeg lar temaet ligge og hvile, for nå må jeg spise min kombinerte frokost og lunch. Det lakker og lir der hjemme og snart må jeg se på Tv og spille nasjonalsangen! Som vestlending mene jeg at sangen «Dar kjem dampen» med Ivar Medås også er en nasjonalsang, der vi da jeg vokste opp sto forblåste og ventet på rutebåten på dampskipskaien , mens vi sang fra skolesangboken for å holde varmen. 

God 17-mai! Denne hilsenen gjelder også for årene fremover, selv om vi ikke vet hvordan våre dager er talte.

Mitt normale jeg, hvor jeg flanerer rundt i lindress og Panama hatt. Gatelangs. Bildet er fra 2010 og noen furer og værbitt har det nok blitt siden dengang, hvor jeg dro ut for å bo i den store verdenen. NYC

Sorte sko som passer til bunad. Skoene øverst til venstre vant konkurransen om å bli representert på 17 mai fest i kveld.

I går kveld var jeg på befaring i et branntårn fra 1880. Rundt 30 meter høyt og før vi gikk opp, styrket vi oss på sekt, servert ved inngangsdøren.

I den samme parken som branntårnet er det også en minnestein over ukrainske kosakker som reddet wien fra tyrkisk invasjon i 1683

Kosakk som reddet Wien fra å bli muslimsk i 1687. Slaget sto både her i parken og oppe på Kahlenberg, hvor tyrkerne ble overrumplet . Polske styrker var også med på slaget.