En Levis sykkeljakke dukket opp
Sist sett da vi pakket ned etter fire år på Manhattan, i 2015. Da var neste posting Uganda og jeg lot jakken ligge på lager. Så dukket den på mystisk måte opp igjen på hytta, innerst i et skap, i går ettermiddag, da jeg endelig hadde fått tak i adapter fra Presta, eller fransk, sykkelventil, til vanlig bilventil. Slik at jeg kunne få luft i dekkene på sykkelen. Samtidig som jeg også hadde klart å få tak i Klick-feste til min Brooks frontveske. Festet som fulgte med, var for lite for styret med diameter på 31,8 mm, men elsykkelversjonen av festet har adapter for denne dimensjonen. Jeg fant Klick-festet på den lokale sykkelbutikken som forøvrig også selger Bromptonsykler.
Det var fint å sykle med nymontert styreveske iført en Olajakke med sykkeljakke-snitt. Jeg har aldri hverken før eller siden sett jakken i butikk bortsett fra denne oktoberdagen i 2011 i Soho, hos REI, som er den største sportsbutikken på Manhattan. Jeg tror at sjefene for sykkeljakkedesigneren akkurat denne sesongen hadde vært uoppmerksomme og latt fyren få lov til å lansere en sykkeljakke. Langt utenfor hovedfokus for Levis, som er folk som bor i sine klær og sine biler. Sjefene i Levis vet nok ikke at det finnes folk som kalles syklister. I USA kjører alle bil og det er bare kommunister som sykler, samt fattige illegale immigranter som jobber for luselønn som sykkelbud.
Jeg er jo veldig glad i vanlig bomull som puster og som fungerer fint som vindjakke når jeg kaster meg nedover harde utforkjøringer. Så har jeg frontveske med en regnjakke inni. For sykkeljakker handler det meste om snittet. Litt lengre og videre ermer, og lengre rygg og mer plass til bevegelse i skulderparti , samt lommer bak til en flaske med vann og en sykkellås. Alt dette har jakken, som altså ikke er å få tak i lenger.
Generelt, jeg er glad i å generalisere, burde det være sykkeljakker av bomull på markedet fordi de puster. Det virker som om sykkelpolitiet, den gjengen med sorte sykkelsko og sorte sykkelsokker som aldri smiler, har bestemt at det skal være forbudt å lage sykkeljakker i dongrey eller twill eller poplin. Jeg bruker jo forøvrig ofte oversize flanellskjorter eller feather Cloth fra Filson når jeg sykler, de gjør også nytten. De er av bomull. Det ultimate statement for å sende ut et signal som sykkelpolitiet ikke ville forstå, ville vært å sykle rundt i en vanlig penskjorte fra Turnbull and Asser, i Sea Island bomullskvalitet, til rundt 500 euro. Kanskje jeg skal gjøre dette en dag.
Mine vanlige sykkelturer rundt Manhattan en noe jeg av og til kan savne. Vi bodde på Upper East og det var enkelt å finne sykkelstien langs East river og tråkle seg oppover til Harlem og Inwood og så komme seg over på vestsiden og sykle nedover det latinske området langs Hudson river og så nedover hele strekket, til Wall Street og Bowery, før man sykler oppover andre ave. Hvor jeg engang fikk bot av politiet og siden jeg ikke hørte sirenene, ble jeg forfulgt av en illsint politimann som kjørte på den grønne sykkelstien. Hatet som politifolk i USA har mot syklister, er legendarisk og det skyldes nok at de mener at folk som sykler, er liberale og sodomitter og pervoer og kommunister og miljøvernere som er imot at folk overalt kan bære våpen. Sånne ting.
Hele sykkelruten rundt Manhattan er markert på Google Maps. Anbefales.
Når det gjelder sykkeljakker, advarer jeg sterkt mot italienske jakker. De er latterlig små i størrelsen. Bruker man Norsk XL, anbefaler jeg XXXXL størrelse. Italienske menn som sykler, er noen små tasser. Sånne jakker må man prøve i butikken.
En tverrgående strikk ved skuldrene sørger for at stoffet holder seg på plass langs kragebenet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar