Hva jeg faktisk hadde på meg på en rask bytur i formiddag

 Det er langt fra liv til lære i mitt liv. Selv om jeg ikke uten videre kan karakteriseres som dobbeltmoralens vokter. Så selv om jeg skriver om pensko og dresser og frakker, går jeg helst i en shorts fra POC og T -skjorter fra Orvis når jeg slapper av. Men i dag var jeg på min ukentlige tysktime hvor jeg bedriver bøying av preposisjoner i både dativ og akkusativ. Jeg har et usedvanlig dårlig språkøre, og snakker ikke tysk. 

I dag diskuterte jeg utvandring med min lærer. Fordi hun sto på farten til det tyske utvandrermuseum i Bremen. Jeg forklarte henne at utvandringens far i Norge, Cleng Peerson, var født i nabohuset i grenden jeg er oppvokst i. Samt at de var kvekere, fordi noen av dem hadde sitter i prisonen i England etter krigen,den store europeiske krig rundt 1814-1820-ish. Samt at utvandring er identisk med emigrasjon til USA. Dette pratet vi om, på tysk.

Iført sorte semskede brogue sko fra Trickers, med Gum-Lite såler. Iført Hiltl sommerbukser i tynn bomull, det er 25 grader ute nå. Iført en blårutete skjorte i bomull fra Brooks Brothers, utført i et cool Max stoff, dvs godt pustende med åpen veving. Med varpen i behold.

Iført kronen på verket, en sommerjakke fra Private White, Manchester, i tynn blå denim. Hvor innerlommen for mobil er akkurat for liten for min mobil. Ellers er den fin og bekvem i varmen.

Hiltl er mitt favorittmerke for bukser, lages i Tyskland for stuttkjukke pølse -tyskere. Sitter som et skudd på mitt dvaske legeme. Godt snitt.

Jeg bruker rundt 40 minutter på togreisen fra 19. Bezirk, hvor jeg bor, til hovedjernbanestasjonen. Siden det er varmt, har damene på,seg tynne sommerkjoler og det gir jo utsikt til deres profiler. Kulturen her i Wien er at det er er frigjøringsprosjekt å ikke bruke BH, så det betyr at den ellers kjedelige togturen kan bruks til sammenlignende studier. Samt språktrening. Betegnelsen høy byste har jo gått ut av tiden og riksmålet, men er fortsatt et begrep som kan brukes på slike togturer i sommervarmen. Jeg er ikke en kronikør som har spesialisert meg på begreper knyttet til de ulike anatomiske begreper for bryster, så det temaet lar jeg ligge. Jeg tror man gjerne bruker paralleller til frukt og muligens også grønnsaker, men det får spesialistene ta seg av.

Tilbake til mitt antrekk. Som ikke skiller seg ut fra mengden. Jeg er Hvermansen i en slik habitt, i alle fall til jeg begynner å snakke. På dårlig tysk. Jeg har en engelsk bok om det å være en av mengden, å,ikke skille seg ut, å,kle seg kjedelig slik at ingen husker deg, og boken er selvsagt skrevet av en agent som drev og spionerte på folk, muligens en litt mindre glamorøs politispaner. Boken heter «Grey Man» og siden jeg har grått hår og et dypt og oppriktig ønske om å bli en av mengden, kjøpte jeg boken, i en bokhandel på Manhattan, det var sikkert den store på 86 th og andre, den som ble nedlagt etter Coronaen. 

Det er en fin følelse å være en av mengden, men likevel sende ut bittesmå signaler at man slett ikke er en av mengden, basert på bekledning. Mine semskede Trickers er f.eks. umulige å oppdrive nå for tiden, de har gått ut av produksjon. Mine Hiltl kan kjøpes og de er langt dyrere enn det man skulle tro. Man betaler for passformen. Den blå dongreyjakken er utført av spesialvevd japansk denim, og håndfarvet med blader av indigo. Akkurat skjorten er vel nokså vanlig i USA, men forøvrig for dyr i Europa. Jeg har bunkret opp større mengder Brooks Brothers skjorter til 4 for 199 dollar. På salg. En enkel,skjorte koster vel 130 dollar.

Det var dagens beskrivelse av meg selv som en av mengden, på en togreise hvor svært mange av kvinnene ikke brukte BH fordi det er varmt i været og fordi BH i visse kretser i Wien anses som kvinnefientlig og at det er en del av frigjøringsprosjektet for kvinner her. 

Her snakker vi om det brede og vide og avslappende 4444-lesten til Trickers.

Full brogue i semsket, sort, med Gum-Lite såle, passer inn overalt. Den brune velten indikerer hipsterkonnotasjon, mens det sorte gjør at man slipper inn på de fineste spisesteder. Den brune velten viser også at dette er randsydde sko hvor man kan såle om, men det er det vel et fåtall som skjønner seg på. Modellen heter Bourton og er mest kjent i brunt. 

Sokker fra Missoni. Det er de eneste jeg kan kjøpe av italiensk. Pene sokker. Jakker og sko og alt det andre, er for trangt i snittet for meg. Italienere er små og smale og ofte tilknyttet mafiaen eller pavestaten eller fotballen.

Jeg jobbet mye med denne detaljen, et belte som kunne ta opp,i seg farven fra buksen. Rytmisk og spenstig, akkurat som beltet. 

Min japanske jakke, dvs stoffet er japansk vevd og japansk spunnet og farget. 

Lommene har plass til en notatblokk hvor jeg noterer ord som jeg ikke forstår. Samt at jeg skriver ned hendelser som jeg vokser på som menneske. I dag klarte jeg etter få forsøk å betale i selvscanningsmaskinen på kiosken ved inngangen til språkskolen og like ved resepsjonen, hvor det sitter en dame som har veldig mye silikon i sine lepper. Hun ser så stygg ut at det er pinlig å,beskue henne, men selv virker hun veldig fornøyd. 

Hiltl bukser er dyre, men de sitter godt på kroppen. Ikke minst fordi to knapper og en hempe, kardinalmerket for en bukse med god passform.