Mer eller mindre ekte sykkelsko.

 På mine sykler har jeg kun flate offroad-pedaler. Ettersom jeg aldri begynte med klikksko, dvs sykkelsko som klikkes på egnede pedaler, står jeg ennå midt i steinalderen sånn klikkmessig. Det finnes et stort utvalg av flate pedaler der ute, det er mange med meg som foretrekker store og flate pedaler. Særlig den gruppen som driver med offroad og stisykling og slikt, hvor det er viktig å kunne hoppe av sykkelen dersom man har vært overmodig i et klatreforsøk opp en 45 graders helling. Velo Orange er min favorittprodusent av slike pedaler, f.eks. Sabot Pedalsett.

Jeg klarte også engang å snappe opp et par Trickers uten snøring, basert på den romslige 4444-lesten. Det var nok en testserie, for utgaven er ikke å få kjøpt. Fordi slike sko ikke er helt innafor når det gjelder klassiske engelske sko. For innbitte Trickersfolk, er nok denne typen sko en vederstyggelighet. Men de funker som sykkelsko, på,linje med andre loafers med flat såle uten hæl.

Jeg har to par Giro sykkelsko, med snøring og stiv såle med noe mønster. Slike sko er nok de beste skoene for den typen sykling som jeg holder på med, på sykkelveier i skog og mark.

Jeg holder nå på med å skaffe meg oversikt over sykkelgarderoben på mine tre bosteder, sykler, hjelmer, hansker, Bibs, jakker, skoovertrekk mot regn. Sokker som er vanntette. Hjelmluer. Tynne trøyer i ull fra Devold. Nike Dry-Fit trøyer. Sykkeltrøyer med lommer bak på ryggen. Hvor ble de av?

Bortsett fra regntette sykkeljakker fra Gore, de fungerer bra, er mitt favorittmerke for sykkelklær svenske POC. De lager veldig gode overtrekksbukser og vide og knelange sykkelshorts beregnet på offroadsykling, altså med løst snitt. 

Den mest uvanlige sykkelrekvisitten jeg har, er et sykkelsetetrekk fra Brooks of England, laget i tynt oilskinstoff. Som altså skal beskytte lærsetet mot regn. En annen relikt fra en annen tid, er en sykkelponcho i et teflonimpregnert tynt tweedstoff. Beregnet på å festes på de to festene bak på en Brooks-sykkelsadel. Hvor man ellers kan feste sadelvesker. Ponchoen fungerer ypperlig mot regn, fordi det sikkert er en 100 år gammel velprøvd konstruksjon. Beregnet for heftig britisk regnvær.

For sykling i Nordmarka om høsten, når det er ti grader i sentrum og to grader på toppene, må man ha med vindjakke når man våt av svette sykler nedover utforkjøringene. Samt trøyebytte, Devold Ull. Det betyr at styrebag, som jo er det aller greieste, bør ha en viss kapasitet. Blir den for tung, blir sykkelen ustabil. Derfor har jeg for en av mine sykler, den jeg bruker mest, tenkt å anskaffe meg en rammeveske. Det er en grei måte å flytte tyngdepunktet på sykkelen ned. Problemet er at man må måle opp arealet hvor rammevesken skal passe inn, og skrive det inn på mobilen. Jeg har allerede vært i sykkelbutikk og glemt akkurat denne detaljen. Jeg er tilhenger av tyske Ortlieb for sykkelvesker fordi de er vanntette og har en gjennomtenkt konstruksjon. 

Det finnes det som er verre. Det er å holde oversikten over oppladbare og batteribaserte sykkellykter, og særlig kablingen til,lader. Til gjengjeld gir dette strevet nyttig kognitiv trening og tiden jeg bruker for å lete frem hjelm og hansker og lykt og jakke og frontveske, betrakter jeg som en helt nødvendig oppvarming før sykkelturen. Det tar fort en halv time å lete frem alt dette, samt å lete etter husnøkler og mobil. Så sykling er sunnhet.

Trickers-gå ut i tunet og hente noe ved uten å måtte snøre skoene-utgaven. På 4444-lesten. Fungerer helt greit som sykkelsko.

Sålen til Trickersskoen. Flat, litt stiv og med helt greit mønster. 

Et par Scott sykkelsko uten snøring, valgfritt om man vil sette på klikk-mekanismen. Disse er stive i sålen.

Beregnet på søle og skitt. Disse sålene gir godt feste.

Mine foretrukne. Stiv såle. 

Flat såle.

Flate pedaler er mitt valg. Sykkelmiljøet preges generelt av dype konflikter mellom de som liker klikkpedaler og de som liker flate pedaler. Polariseringen har nådd så langt at klikkfølelse ikkelåner ut sykkelpumpe til syklister med flate pedaler. Utviklingen er trist, særlig oppover Sørkedalsveien.

Lette og fine bremser, men disse bråker, foran. Bakbremsen er lydløs. 

En Brompton. De er lette å ta med seg, på buss og tog og også fly. Samsonlite har en koffert med hjul som akkurat har plass til en Brompton. Modellen heter Stryde Glider. Av ukjente grunner selges ikke denne kofferten i Europa, hvor Brompton er mest utbredt. Når man pakker ned en Brompton, la oss si P-Line modellen på 10.5 kg, i en koffert som veier rundt 5 kg,er man godt innenfor 23 kg Max vekt på økonomiklasse. Man må bruke rørisolasjon i skumplast fra f.eks. Biltema når man pakken kofferten. Kjøp to store rør til ramme og to mindre til mindre deler. Så kan man gjøre kofferten sterkere ved å supplere med skumplast i ledige rom.