Dyrtid og store prisøkninger på bekledning
Da jeg var yngre, syntes jeg det var merkelig at eldre menn klaget over at varer var blitt mye dyrere enn de var før. En kroneis koster i dag 39 kroner på Gardermoen flyplass. Nå er jeg selv blitt en eldre mann som irriterer meg over at mange merker har en urimelig høy prisøkning. Sammenlignet med priser for 10 år siden.
Fakta er at alle som selger varer, prøver å få best mulig pris. Hvis det er noen der ute som er villig til å betale 5000 kroner for en flanellskjorte, så koster denne skjorten det. I et spesielt luksussegment. Varer er billigere på factory outlets. Ting koster det de koster og så får vi vanlige dødelige passe på når det er salg og se om vi kan gjøre gode kjøp. Når butikken skal få ut en altfor stor varebeholdning fordi de satte prisen for høy.
Jeg opplevde 4 skjellsettende år i New York fra 2011-1015 med lav dollarkurs. Rundt 7 kroner. Da jeg bosatte meg der, var det nesten litt sjokkerende å finne ut at en Levis dongreybukse, type 501, kunne man få for 35 dollar i den lille butikken i Soho som spesialiserte seg på Levis. Tilsvarende, da jeg i 2011 oppdaget Seattle-merket Filson, den gangen et merke som satset på friluftsfolk, jegere, bønder, fiskere. De laget veldig rustikke jakker og vesker, med modeller som hadde vært like de siste 50 årene. En av dres mest ikoniske produkter er postmannens veske. Jeg fikk en på salg for 150 dollar. I dag ser jeg at den selges i en norsk nettbutikk Carl ett eller annet, for 8000 kroner. En nokså heftig prisøkning.
Hvis man går inn på hjemmesiden til Filson, for USA, ser man at deres klassiske Packer Coat selges for 975 dollar. Jeg fikk min i 2013 for 400 dollar. EU-butikken til Filson selger samme jakken for 1895 euro. Nokså heftige prisøkninger. Noe som har medført sterke protester fra amerikanske kunder, som gjennom generasjoner har blitt vant til et mer moderat prisnivå. Filson er nå ikke et jeger-og fiskermerke, men et luksusmerke for posører som liker litt aura av villmark.
Sett fra forbrukerens side er reposisjonering av et merke, fra hvermannsen til luksussegmentet, en nokså opprørende prosess. Selv om det sikkert kan være gode grunner til at merket, i dette tilfellet Filson, kan skaffe seg bedre lønnsomhet ved å selge i et annet og mer velstående marked. Man kan jo tenke seg de reaksjonene et urnorsk firma som Bergans hadde fått hvis de kun solgte dunjakker til 10.000 kroner pr stk.
De som er flinke med tall, kan regne på inflasjon de siste ti årene, og da ser man at særlig etter covid har klesbransjen økt sine priser vesentlig mer enn konsumprisindeksen. Jeg bodde i New York 2019-2020 og fikk med meg litt høyere prisen høsten 2019, og så ingen kunder og stengt by om våren og sommeren og kjemperabatter i butikkene sommeren 2020. Og så flyttet jeg om høsten og så ble alt svært mye dyrere.
Jeg husker jeg var nede på Union Square og Filson Flagship Store. De hadde 50-80 prosent rabatt på halve butikken. Fint for meg, men året etterpå, da jeg var på besøk i NYC, hadde de allerede lagt på de ordinære prisene rundt 30 prosent.
Som en eldre herre må jeg innrømme at jeg har alt det jeg trenger. For resten av livet. Av klær og sko. Så for min del er det mer snakk om en slags forbauselse. Jeg kan ikke tro at det finnes så mange pengesterke kunder der ute som er villig til å betale så mye for varer som for 10-15 år siden hadde en prislapp på halvparten og muligens enda billigere.
Men det er det. Yngre generasjoner som har andre oppfatninger av hva som har verdi. For oss litt eldre er jo det alltid slik at god helse er mye viktigere enn klær.
Kommentarer
Legg inn en kommentar