Man smykker seg med slips og sykkel

 Det er ikke måte på hvor mye penger herrer i pen dress også bruker på sykkel. Slips og sykkel hører sammen fordi begge artikler kan brukes til å massere selvfølelsen.

Sykkelen representerer utvidelsen av bekledningen. Noen, la oss kalle dem for posører, sykler rundt i landeveissykler med håndbyggede rammer i karbonfiber, de veier bar 2 kg, og et hjulsett til 100.000 kroner, og så den dyreste italienske girgruppen, den som begynner med en stor C. Selvsagt gjør man alt dette for å holde seg i god form.

Andre bruker like mye penger på off-road sykler. La oss kalle dem de risikoperverse. De som setter utfor særdeles farlige og bratte bakker og noen ganger får de knuste knær og kjever og kraniebrudd. Sånne sykler med demping er også veldig dyre.

Jeg tilhører gruppen som liker foldbare sykler, som man kan pakke ned i en koffert og ta med på tur. På en enkel måte. Man kan selvsagt pakke sammen en vanlig sykkel også, men der innebærer at man vet hvordan man mekker sykkel.

I går kom jeg reisende hjem med en Brompton på 10,5 kg i en Samsonlite Stryde Glider koffert som akkurat passer. Kofferten veier 5 kg. Det betyr at man har 7 kg til klær og slikt. Noe som er beskrivelsen av de som er i ferd med å rammes av diagnosen bromptomfication. Som er å bli sykelig eller veldig opptatt av å skaffe seg deler i titan til en Brompton. Sykdommen er altså å kjøpe kopier i titan av de vanlige delene som en Brompton er satt sammen av. Pedaler og bolter og koblinger og skruer og slikt. Så skifter man originaldelene med de i titan. Målet er alltid å komme ned i 8 kg, og helst mer. 

I den andre retningen lirer en annen sykdom og det er trangen til å kjøpe et bedre sete eller noen praktiske barends eller en grom styreveske fra Ortlieb eller Brooks of England. Det er akkurat som å være veldig sulten og så går man inn i et bakeri og så finner man seg selv igjen på en benk etter å ha spist fem skoleboller. Og ødelagt mange dager med trening. 

Jeg bestilte akkurat nå et par barends. Jeg klarte ikke å la være. Fordi dette representerer en liten modifikasjon av kjørestilling. Dette er nerdedjevelen som sitter på skulderen og ler når de sitter og leter etter sykkeldeler på Amazon og steder som er enda verre og dyrere.

Det som en nokså billig, når det gjelder Bromptons og andre foldbare sykler, er å dra til Biltema og kjøpe rørisolasjon i skumplast. I ulike dimensjoner. Man vil jo ikke ha skader på sykler og dersom man polstrer alle deler som er mulige å ødelegge ved at kofferten kastes 10 meter rett ned, det er slik flyselskapene behandler bagasje, det har de fleste sett selv, så går alt  bra.

En vanlig koffert i hardplast gir ikke så mye beskyttelse, i seg selv, men tilstrekkelig til at kombinasjonen med rørisolasjon hindrer de aller fleste skader. 

Nå har sykkelnerden fått vann på mølla. Jeg begynte med brompton sykkelkoffert i vanlig fleksibel plast. Den er overpriset og dårlig utført. Karakter 2 av 10. Så prøvde jeg meg på softbag fra Brompton. Den er litt lettere og har faktisk hjul. Fungerer greit med masse padding av rørisolasjon og bobleplast. Og klær. Terningkast 4. Den er jo bare litt stoff på en ramme. Det er ikke en ordentlig koffert som beskytter mot slag. Så har vi denne jeg brukte i går, en amerikansk utgave av Samsonlite. Den selges ikke i vanlige butikker i Europa av en eller annen grunn. Den fungerer bra, men jeg har ødelagt to allerede, så jeg har bare en igjen. SAS knuste hele hjulfestet på ett av dem, og da må jeg bygge opp festet med glassfiber og herder og sånt. Et langtidsprosjekt. Den andre ankom en gang med ødelagt låssystem. Selv om jeg vanligvis sjekker at kofferten er uskadet, når den er hentet på koffertbåndet, er det jo ofte man er trett og det er seint på,kvelden og man løper for å rekke transport hjem. Da har man tapt alle rettigheter dersom man ikke har rapport om skade på bagasje. Den køen er ofte lang.

De beste transportkoffertene til Brompton, for flyfrakt, er en amerikansk Pelicankopi. I massiv hardplast. Beregnet for våpen og slikt. Veier litt for mye, så hvis man skal bruke disse, det har jeg gjort noen ganger, må man reise business og ha 32 kg maxvekt. Disse koffertene gir jeg 9 poeng. 

Når vi kjører rundt i Mellom-Europa, i vår store stasjonsvogn, kan det være smart å ha sine brompton, for oss to, i slike plastkasser. Fordi eikene er det sårbare element, sammen med girfører eller girøre. Med et stort virvar av dufflebags, selvsagt fra Filson, er det lett å skade en eike og da må man finne et godt sykkelverksted. 

Målet er å finne en koffert til Brompton som er superlett, maksimalt sterk og stiv mot støt, og som også har plass til setet, slik at man slipper å skru av setet ved flytransport. Jeg ønsker også at denne kofferten kan slås sammen, eller klappes sammen. Jeg har sett denne typen på nettet, men har ennå ikke kjøpt en, slik at jeg kan finne feil også med denne kofferten. Men jeg vet de finnes. 

Jeg er nokså forsiktig av meg, inntatt når det gjelder å generalisere eller raljere. Men jeg liker ikke ødelagte sykler og misunner litt Bromptoneiere som reiser rundt i verden med sin sykkel i en IKEA-Dimpa plastbag, som akkurat har plass til en Brompton og noe bobleplast, samt illeluktende underbukser som padding, slik at folk på flyplassen ikke får lyst til å studere innholdet. Vanligvis går dette bra. 

Personalet på flyplasser er ofte opptatt av at dekkene skal være tomme for luft når man transporterer en sykkel. Dette er bare tull, men basert på idioti. Men hvis de spør, svarer man selvsagt ja. Fylte dekk er bra for å unngå skader på felg. Fylte dekk gir en viss stivhet som igjen gir beskyttelse mot slag og støt.

Hvis man er miljøvennlig eller for det grønne skiftet eller er medlem av MDG og gjerne vil unngå at verden snart går under, kan man med Brompton lage seg et system med sykkelkoffert som er spesiallaget for Brompton og som har avtagbare sykkelhjul som som altså er en sykkelhenger designet for Brompton. Jeg kjøpte en gang en slik, men har aldri brukt den. Radical Design i Nederland. Jeg er miljøvennlig, men ikke så miljøvennlig at jeg gidder sykle langt utenfor byen til en flyplass uten sykkelvei. Samme firma har også laget en enkel men grei ryggsekk, sammenrullede, som passer eksakt til en Brompton. Kan være aktuell hvis man skal bytte tog og buss før man setter seg på sin brompton for å sykle hjemover. 

En Brompton P-Line med 12 gir, før den er pakket inn i rørisolasjon.

En Lilium X martagon hybrid fra min hage. Man trenger ikke være liljeekspert for å se at en av foreldrene er Lilium tsingtauense. 

Ferdig paddet.

Rørisolasjon festes med Gaffatape. I mitt liv har det alltid vært tilstede store mengder Gaffatape og vaktmester på boks.

Nærbilde av rørisolasjon fra Biltema.

Et slikt syn fryder en reiseklar Bromptoneier.

Samsonlite stryde glider, som akkurat har plass til en Brompton. Kofferten er laget for det amerikanske markedet, hvor det finnes få Bromptonsykler. Den er altså ikke laget for Brompton. Bromptonfans diskuterer ofte ivrig de ulike teorier bak denne overraskende designen. Var koffertdesigneren inall hemmelighet bromptonentusiast? Det tror jeg.

Brompton P —Line. Litt titan i triangelet gir en vekt på 10,5 kg. Et nyutviklet og lett gir gir 12 gir. Det gamle girnavet som Brompton bruker, et Sturmley og Archergir, ble utviklet på 1930-tallet.