Planlegging av road trips
Nylig var vi 8 dager på reise i alpene, vestover, fra Salzburg og Lienz og vestover mot Insbruck og Bregenz. Jobb og fritid og mottagelser og middager og konserter og vandringer oppe på 3000 moh. I tropisk regnvær og sol og 34 grader. Samt stengte veier på grunn av jordras og forglemmelser.
Tema i dag er pakking og planlegging av bagasjen. Det er innlysende at jeg er en dårlig pakker. Jeg tok med meg to sommerjakker og to dresser. Alt i lin og bomull. Samt 8 nystrøkne skjorter, noen hvite, på henger. Alt dette ble presset inn i en dresspose i plast fra Cordings. Det gikk fint noen dager, men så revnet dressposen. Den er jo laget for en enkelt dress. Moralen er at man må gå til innkjøp av noen solide dressposer som tåler belastning, aka en mengde dresser og jakker og skjorter. Jeg lider ikke, men jeg har vel for mange ting. Helt unødvendige ting. Og så må jeg innse at jeg må finne meg en heavy weight dresspose. Fordi jeg trenger en.
Neste beskjed til meg selv er å alltid ha liggende et par fjellsko, samt regnbukse og regnjakke i bilen. Det er til og med et eget rom for slikt, vi har en stor stasjonsvogn med ekstra plass i hjulbrønnen til reservehjulet, der skal fra nå av sånne ting få lov til å bo.
Forresten så trenger jeg flere dressposer, slik at jeg ikke må dra med meg alt sammen fra bilen til hotellet. Det er jo ikke slik lenger at alle hoteller har parkeringsplass i kjelleren, slik at det bare er å ta heisen rett opp. Neida, i noen byer må man trille kofferten 3-400 meter til byens eneste store P-hus i sentrum, eller gamlebyen. Jeg foretrekker å bo på hotel ved Rådhusplassen eller i gamlebyen når jeg besøker nye byer.
Når man er på reise en uke, pleier jeg ta med meg rødvin i en kasse. Jeg har mine favoritter og overlater ikke til tilfeldighetene hva slags vin jeg skal drikke når jeg trett av håndtrykk og mennesker og inntrykk og seminarer og middager og musikk, endelig kommer til hotellrommet. Jeg vil ha mine foretrukne viner. Som er pinot noir og st laurent fra Kloster Neuburg, samt noen viner fra Rust. Jeg er nøye på at rødvinen holder 14-16 grader og det klarer man såvidt når man plasserer flasken med rødvin i det alltid dårlige eller lunkne kjøleskapet på rommet. Hvitvin må man drikke på cafe.
Problemet på,hoteller er at de stort sett ikke har plassert vinglass på,rommet, det er bare luksushoteller som forstår at gjestene av og til vil sitte alene og drikke et glass vin. Glassene på de fleste hoteller er små plastglass, beregnet på å skylle ned medisin for blodtrykk og hjerteflimmer. Derfor minner jeg meg selv på at dette spørsmålet må løses. Jeg må finne noen vinglass som er av glass som også tåler å være med på reise.
Jeg foretrekker min egen nykvernede kaffe. Jeg har både manuell og elektrisk kaffekvern i liten og reisevennlig størrelse. Samt liten presskanne i stål. Samt en mindre utgave av vannkoker. Denne ganger glemte jeg alt sammen hjemme i 19 distrikt.
På 1200 moh , nede i dalen, var det 32 grader. Så sjekket jeg temperaturen oppe i lia, på første stopp i skiheisen, som bringer oss opp på fjelltoppene hvor jeg kan vandre litt på grusveier og ta inn fjellluften, i dette tilfellet alpeluften. Prognose for temperatur var 20 grader. Så jeg tok på meg skjorte og shorts. Tilstrekkelig, tenkte jeg. Jeg tok feil. For selv om temperaturen på 2000 moh bar behagelig, var det stiv kuling og 5 grader oppe på toppene på siste stoppen. Det hadde jeg nesten ikke tenkt på, men heldigvis hadde jeg i siste sekund puttet et sett devold i ull, stillongs og overdel med lange ermer. Det reddet meg. Den tynne vindjakken i bomull var akkurat litt for lite vindtett, og det var lærepenger i flertall. Man skal alltid ha med en solid vindjakke og vindtette bukser på en slik ferietur, mellom dress og slips og fjellreven og Arketryx. Et merke jeg aldri klarer å stave riktig. Men jakkene deres er fine og har en gjennomtenkt konstruksjon, særlig hettene.
En liten detalj. På 3000 moh trenger man også en liten lue, helst av den vindtette typen. Det hadde jeg også glemt. Heldigvis var det sol og stiv kuling og ikke snø og regn. Jeg hadde glemt å ta med regnsett. Samt 90-liters ryggsekk og gåstaver og GPS.
Vi var innom et par byer som er preget av High End vinterturisme, med tilsvarende utvalg av elegante motebutikker. F.eks. Lech. Ikke langt fra landsbyen Au. Der fikk fruen tak i glamorøse sneakers som damene bruker på party i stedet for høye sko med spisse hæler. Som faktisk var forbudt å bruke på den 120 år gamle dampbåten virvar på tur med. Skipperen sto selv ved relingen og sjekket at damene hadde sneakers. Et par måtte gå barføtt til middagen, på,Bodensjøen, et vakkert landskap, med Sveits i sør, Bregens i øst og Tyskland i nord.
Jeg har allerede kjøpt med pene snaeakers fra ludwig reiter i wien. Selv eldre menn går nå med sånne sko påmottagelser i stedet for håndsydde italienske mokkasiner. Det er ikke så mange lenger som vil ofre seg for skjønnheten.jeg gjør det ikke lenger.
Huskeregelen er at til middager kan man ha pensko laget på den tradisjonelle randsydde måten, i Northampton. På mottagelse hvor man må stå i 3 timer, bør man bruke sko beregnet på sport. Sorte Hoka.
På grunn av varmen, i snitt 30 grader, mistet jeg den appetitten som alpeluften normalt setter i gang, så da jeg vel hjemme gikk på badevakten, var den normal. Ofte så legger jeg på meg litt når det normale og nøkterne spiseregimet hjemme blir erstattet med en uke med fråtsing.
Jeg skylder også ikke bare på varmen, men alderen og alle de stygge oppslagene i media om hva man ikke skal spise.
En nyinnkjøpt GPS boks med fotoboksvarsler var en skuffelse. Jeg har nå lært meg å følge litt mer med. Regner med å få noen bøter i posten etterhvert. Generelt vil jeg fraråde ferie i alpene i august. Altfor mye køer på veiene og også veldig mye graving langs veiene. Meningen med fotoboksen var også at den skal være god med å velge ruter med lite graving og kø. Det er vel ingen vei utenom og mismodig må jeg nok lese instruksjonsboken. Samt parre boksen bedre med blåtann og mobil.
Neste gang vi skal på en slik tur, tar jeg de sammenleggbare syklene med. Kanskje jeg klarer å spise mer når jeg før middagen sykler en time langs blomsterdekte alpeenger hvor edelweisen står og strutter i sin hvite prakt mens alpesøten , Gentiana lutea, står beskjeden i rekke og rad lenger oppe i lia. Den dyrkes av fjellbøndene slik at de kan lage snaps som smaker av lakris. På norsk heter søte, en fjellstaude, også lakrisrot.
Kommentarer
Legg inn en kommentar