Uvøren klassisk herremote

 Siluetten blir bedre når buksen sitter i livet heller enn over hoftene. Det er også mer behagelig å gå med bukser som er høye i livet. Det trenger ikke være så tette og stramme, fordi man stort sett bruker bukseseler. En del penbukser er laget slik at det er side adjusters som holder buksen på plass. For meg er klassiske engelske bukser med bukseseler helt avgjørende for at jeg kan rusle rundt, trygg på at buksen ikke siger ned, noe som lett kan skje med bukser laget for å sitte lavt, på den italienske måten. Man kan fuske litt og be skredderen sette på knapper til bukseseler, men best resultat får man selvsagt når konstruksjonen eller snittet er tilpasset bukseseler, altså høyere i livet og også mer romslig, siden buksen sitter fast i selene. Med bukser som sitter høyt i livet får man lengre ben, noe som visuelt skaper et inntrykk av at man er høyere enn man er. Man trenger ikke chelsea boots med cuban heels, altså nokså høye hæler, som er populære hos rockestjerner og skuespille...

 Hvis man er innom FB-grupper om Filson, de er selvsagt amerikanske, og full av innlegg hvor medlemmer poserer med sine Filsonklær eller Duffle bags fra Filson, sammen med kamprifler og pistoler, vil man forstå at ivrige Filsonsamlere holder nøye oversikt over varenummer for hver artikkel. Det føres lange debatter om slikt, for den lille hvite lappen på innsiden forteller om modellnummer og produksjonsår, blant annet. Jeg har fått med meg at folk må være svært nøyaktige når de sitter hjemme i huset sitt, på prærien eller i fjellene i Montana, og lader sine egne patroner. Som de selvsagt publiserer på FB iført klær fra merket. Den samme nøyaktigheten preger de evige diskusjonene om provinsens, altså opprinnelsen til noe fra Filson. Årgang, sted for produksjon og hvilke stoffer som ble brukt og hvor vadmelsstoffet ble laget. Svaret på det siste er stort sett Pendleton. Postmannens vesker er en av klassikerne fra Filson og produksjonen begynt rundt 1930. Siden har den blitt en av de m...

Det er en kjent sak at det kan være belastende å bli identifisert som deltager i gruppen som går rundt med grønne regnjakker i oilskinstoff, laget av det engelske merket Barbour. Folk flest regner med at du kjører Gelenderwagen eller den største modellen av Range Rover og at du har gamle penger i overflod, at du er gjerrig, eller at du har nye penger, noe mange synes er enda verre. Det er gode grunner for å gå gjennom livet i litt mer diskret bekledning. Selv om du har penger gjemt både i Norge og på øygrupper i Karibien. På den annen side er det også nokså ille å være total nordmann og går rundt med de dyreste allværsjakkene fra amerikanske klatremerker, eller forsåvidt også norske brands, som baserer seg på frykten for ikke å være ung og derfor lager jakker og bukser som skal tåle både toppturer og en tur til Mont Blanc eller Matterhorn. Disse klærne bæres daglig, på vei til kontoret i Oslo på en fin dag med lett duskregn. Gutt, 60 år, aktiv livsstil, har løpt på seg hjerteflimmer og...

 Noen gangen er lykken bedre enn forstanden. Generelt har jeg vært heldig med lykken i livet mitt, det handler vel også om viljen til å prøve nye ting. Som denne skoen, som jeg for noen år siden slo til på da britiske Cheaney hadde salg og jeg slo til på nettet. Noe som jeg forøvrig ikke anbefaler. Det smarteste er selvsagt å stikke innom et par skobutikker i Jermyn street en gang man har litt tid til overs og prøve seg gjennom noen lester for å finne ut hvilke av dem som passer foten. Noen har smale føtter og noen har bredere føtter. Trikset er å skrive opp på sin mobil hvilke størrelser og lester som er aktuelle og så vente på  salget. Som for Crockett and Jones stort sett er 30 prosent rabatt, mens Cheaney ofte slår til med 50 prosent rabatt for sko som selger dårlig. Til min store overraskelse passer disse skoene perfekt. I kortspill heter det «When in trouble, double». Regelen for skokjøp på nett er at hvis man ikke kjenner til lesten, bør man gå for en G, i steder for en...

En frakk i tweed-stoff,kjøpt hos Brooks Brothers i New York, i den gamle butikken på Madison ave og 44th, den som nå er avskjelet og borte. Den andre ble kjøpt lokalt, hos min gamle venninne Bella, Turnbull and Asser på 57 th, mellom Madison og Park. Jeg bodde på 53 th mellom andre og tredje, og stakk innom der når det hadde salg, på lørdager,når jeg skulle ut og kjøpe helgeutgaven av FT og WSJ.   Denne gangen forklarte Bella, som likte meg fordi jeg fortalte vitser og fikk henne til å le, om at det denne formiddagen var 80 prosent rabatt på salgsvarer. Kundene i denne butikken er forøvrig ellers uten unntak sure og høye på seg selv og forventer å bli behandlet servilt.  Bella smilte og fortalte at det sikkert var en feil, men at jeg burde slå til på dette tidspunktet, noe jeg faktisk gjorde. Jeg kjøpte den italienske frakken, samt to jakker, en i lin og en i ull. Og var svært fornøyd. Dette var i 2020. Så har jeg knapt brukt disse to flotte frakkene. De er laget for mellomses...