Last 11028 G Cheaney Fenchurch Oxford in Black Calf Leather

 Noen gangen er lykken bedre enn forstanden. Generelt har jeg vært heldig med lykken i livet mitt, det handler vel også om viljen til å prøve nye ting. Som denne skoen, som jeg for noen år siden slo til på da britiske Cheaney hadde salg og jeg slo til på nettet. Noe som jeg forøvrig ikke anbefaler. Det smarteste er selvsagt å stikke innom et par skobutikker i Jermyn street en gang man har litt tid til overs og prøve seg gjennom noen lester for å finne ut hvilke av dem som passer foten. Noen har smale føtter og noen har bredere føtter. Trikset er å skrive opp på sin mobil hvilke størrelser og lester som er aktuelle og så vente på  salget. Som for Crockett and Jones stort sett er 30 prosent rabatt, mens Cheaney ofte slår til med 50 prosent rabatt for sko som selger dårlig.

Til min store overraskelse passer disse skoene perfekt. I kortspill heter det «When in trouble, double». Regelen for skokjøp på nett er at hvis man ikke kjenner til lesten, bør man gå for en G, i steder for en F-lest. Altså wide. Hvis man er i tvil. Hvis man har normale føtter.

Denne lesten er usedvanlig elegant og innsvinget og skjuler godt at den er en G i bredden. Hvis man ikke visste bedre, kunne man tro at dette var en Chrocett and Jones-sko. Skoen er forøvrig å få både med lærsåle og med danitesåle i gummi. Jeg foretrekker sistnevnte på grunn av klima og bruk i regnvær. Gode eikebarkede lærsåler tåler selvsagt regn, men de kan være glatte. 

Denne modellen har litt brogue-stil, men mest stilen til en klassisk Oxford sko med lukket snøring, altså den mest formelle skotypen som finnes innenfor det britiske skounivers. Andre land har litt andre tradisjoner. I USA regnes sorte loafers som minst like formelle, noe som ikke er tilfelle i Londons forretningsliv. Sorte loafers fra Alden,gjerne i,Shell cordovan, er forøvrig mye dyrere og etter min mening mer elegante, men det kommer vel også av at jeg liker polerte sko i hestelær. De skinner som en gitar fra National Steel. 

Jeg bruker formelle sorte oxfords stort sett til litt mer formelle middager, hvor det er forventet at man har mørk dress og hvit skjorte og slips. Litt kjedelig, men ofte er det greit å følge de lokale tradisjoner. 

Når det gjelder graden av det formelle for sko, er det vel court shoes som er mest formelle, de stammer fra 1600-tallet og brukes lite og er nesten umulige å få tak i. Så har vi det vestlandske tvisyn som har infisert skoverdenen. For strengt tatt er åpen snøring, i sorte sko, mer formelle og tar seg bedre ut enn sorte sko med lukket snøring. Så folk som er opptatt av sko, er ikke helt enige med seg selv i dette spørsmålet. Jeg heller til at et par sorte derbies, altså sko med åpen snøring, i Shell Cordovan, og uten noe brogue, er de mest formelle sko man kan tenke seg og også de vakreste. Jeg har et par fra Alden og jeg tror jeg har mange med meg når jeg utroper dem til verdens vakreste sko i dette prissegmentet på rundt 1000 dollar. Man kan selvsagt argumentere for at et par Berluti til 5000 dollar kan være vakrere.

Når det gjelder sorte sko, mener jeg at det er en forbrytelse mot estetikken å være så lat at man velger sort. Det er mange som mener at det bare er sort som gjelder og dem om det. Sort passer til statsbegravelser, vanlige begravelser og toppmøter, samt til nattklubber i gammeldags stil med white tie eller Black tie og dans og drinker i høye og slanke glass. 

Jeg liker sko i alle mulige slags skinntyper og farver, men det er nok mest et uttrykk for at jeg alltid har foretrukket å uttrykke min individualitet ikke bare i tale og skrift, men også i valg av farver på klær og sko. Jeg har aldri vært på gjennomsnittet, det er nok av folk der ute som foretrekker dette.

Når jeg først er inne på den sorte bekledning, særlig innenfor kulturlivet, så synes jeg denne vitner om både dårlig smak, latskap i estetisk forstand og også vankunne. Man vet ikke nedre og mener at sort skjorte passer veldig godt til sort jakke og sorte Levis og sorte biler-boots. Det er mulig denne stilen skal vitne om noe ungdommelig og det gjør den jo, ungdommens overmot og mangel på stil og kunnskap kan jo være sjarmerende når man er ung, men det er ikke sjarmerende at menn på 50 år prøver å kle seg som ungdommer på 20 år, som selvsagt har lov til å kle seg i hva som helst, det er jo ungdommens privilegium.

Modellen Fenchurch utmerker seg med sin elegante og langstrakte lest som til min store overraskelse også er romslig i G-størrelsen, som altså er Wide.

Litt brogue, men slett ikke så mye at skoen får preg av å være av den landlige typen.

Her kan leseren selv tyde hva som er skrevet på innsiden av skoene. Modell og slikt. Akkurat som med biler, appellerer slike opplysninger til din indre nerd, som liker oversikt og tabeller. Vi har alle et snev av Aspergers i oss, hvis ikke hadde vi ikke kunne føre regnskap over våre liv og våre bedrifter.

Sett forfra forsvinner noe av det spisse i skoenes slanke profil og den eneste måten å gjenopprette dette på, er å ta de på seg sammen med en amerikansk dress,som jo er nokså boksete. Alle europeiske sko virker elegante sammen med dresser fra USA.

Skriften på veggen sier at du en gang skal dø, og også litt om skomodellen.

Et par semskede Trickers på lesten 4444. Modellen heter Bourton. Min favoritt til sommerbruk. Jeg har dem i beige, hvitt, brunt, gult, sort og rødt. Denne typer sko passer til det meste.