Bukser som sitter høyt og som krever bukseseler

september 30, 2024

Siluetten blir bedre når buksen sitter i livet heller enn over hoftene. Det er også mer behagelig å gå med bukser som er høye i livet. Det trenger ikke være så tette og stramme, fordi man stort sett bruker bukseseler. En del penbukser er laget slik at det er side adjusters som holder buksen på plass. For meg er klassiske engelske bukser med bukseseler helt avgjørende for at jeg kan rusle rundt, trygg på at buksen ikke siger ned, noe som lett kan skje med bukser laget for å sitte lavt, på den italienske måten.

Man kan fuske litt og be skredderen sette på knapper til bukseseler, men best resultat får man selvsagt når konstruksjonen eller snittet er tilpasset bukseseler, altså høyere i livet og også mer romslig, siden buksen sitter fast i selene. Med bukser som sitter høyt i livet får man lengre ben, noe som visuelt skaper et inntrykk av at man er høyere enn man er. Man trenger ikke chelsea boots med cuban heels, altså nokså høye hæler, som er populære hos rockestjerner og skuespillere som er lave av høyde.

Albert Thurston i England har laget bukseseler i box Cloth siden1820. Sånne seler anbefales, men helt vanlige seler er også gode nok. Ferner i Stortingsgata har et sett som de får laget i England. De er fine og gode nok. Det viktigste er å ha flere, hvis man er av den typen som har en tendens til å forlegge ting. Dette med belter og bukseseler er noe stort styr. Man må finne en skuff som kun lagrer disse to gjenstandene, som faktisk er helt avgjørende i en helt vanlig garderobe.

Når jeg først er inne på at alle ting bør bo et bestemt sted, så har jeg det samme problemet med sokker. Nærmere bestemt tynne sokker, lange og korte, i egyptisk bomull, så tynnvevde at man kan se gjennom dem, men hvor er de? Merket jeg bruker er Parathella, engelsk. Jeg må nok finne en egen skuff til dem også. Veldig tynnvevde sokker i bomull er helt nødvendig i den varme tiden, som for mitt vedkommende strekker seg fra mai til september.

Tradisjonelt skal man ikke vise frem sine bukseseler, det er et gammelmodig synspunkt som man ikke bør følge. Hvis man er i selskap eller en mottagelse og det blir for varmt, vil de fleste menn med en viss dannelse ikke ta av seg jakken. Dressen er jo en rustning og det er mulig at en mann med bukse, hvit skjorte og slips fra Turnbull and Asser ser ut som en idiot, men det bryr ikke jeg meg om. Jeg tar av jakken og eksponerer mine bukseseler og derfor bør de selvsagt være av god kvalitet. Når jeg er vert for formelle middager, gjør jeg et stort nummer hvis det er varmt, at nå kan man kaste jakken og knytte opp slipset. Jeg går foran med et godt eksempel og de fleste setter pris på dette, enten man bruker bukseseler eller ikke.

I Norge er det generelt lite utbredt med bukseseler og derfor må man vandre rundt i gatene og spørre seg for når man er på bukseselejakt. Et moderne fenomen jeg har mye imot, er at de ulike produsenter av turbukser, f.eks. bergans og Norrøna, prøver å binde fast kunden ved å lage bukseseler som kun passer til deres eget merke. Jeg forstår tankegangen, men føler at min frihet er krenket når jeg må kjøpe bukse til bukseselene. Dette er en sak for konkurransetilsynet i EU, vil jeg formode.

Folk har mye rart for seg og det har jo jeg også. Når det gjelder bukser, liker jeg ikke at de er stramme rundt lårene. Fordelen med bukser som er tilpasset å sitte rundt navlen i stedet for hoftene, er at buksen er mer romslig fra navlen og nedover, men kan likevel være smal nederst. På den måten tryller man litt med sin visuelle profil, virker høyre og slankere, samtidig som man kan bøye seg fremover og f.eks. Spille bowling, noe de fleste kan.

Når det gjelder å få tak i bukser tilpasset bukseseler, er i hovedsak London og New York byene man kan besøke. Får man sydd sine klær, kan alt ordnes, men skal man ha konfeksjon, off the rack, er Cordings i London er godt valg når det gjelder røffere bukser beregnet til country life. Cavalry twill, Moleskine, cord, tweed.