Hatt for regn

 En hatt til regnvær og stormkast. En hatt som er laget av vokset bomull, med andre ord en hatt av oilskin. State of the art. En Packer Tin Hat fra Filson, Seattle, US.

Den ble levert i dag. Etter 5 uker med varmt vær, har en stor kaldfront kommet vestfra og i dag regner deg og da er det uhyre praktisk med et hatt som beskytter mot regnet. Jeg har faktisk i årevis vært på jakt etter akkurat denne hatten, i riktig størrelse. Som for mitt vedkommende er et problem. For Filson trenger jeg XXL og i engelsk størrelse 63. Jeg har et omfangsrikt hode, og min størrelse i hatt er ofte utsolgt. Men da jeg fikk en Mail fra Filsons EU butikk om 50 prosent salg, fant jeg overraskende nok denne hatten i korrekt størrelse.

Fordelen med en hatt i oilskin, er selvsagt at man kan krølle den sammen i lommen når det slutter å regne. Jeg hadde en slik hatt, men den har forsvunnet, derfor ble jeg nokså glad da DHL sto på døren i dag klokken 10.00, da jeg var klar for min tur downtown for å sjekke utvalget av Petromaxlamper hos butikken Manufactum, som ligger ved Freyung og Hyatt Hotel. 

Freyungplassen er et lite torv ved en kirke, hvor forfulgte, la oss kalle dem asylanter, i middelalderen kunne søke beskyttelse og var beskyttet mot kongen og keisernes menn, som også på den tiden henrettet uskyldige munker som hadde avvikende oppfatninger av bibelversene. 

Oilskin er et praktisk stoff for jakker som er beregnet for mye regn og typisk nok lages det mange jakker av oilskin i England og i Seattle, som også har et tilsvarende klima. Det fleste kjenner sikkert til Barbourjakker, de er nokså vanlige også i Norge. Jeg har modellen Border, som går nesten til knærne, og den bruker jeg over dressen hvis det regner. Jeg har også en klassisk Mac eller regnfrakk, men den er laget av gummiert stoff og er faktisk nokså tung. Merket heter Macintosh og ble vel lansert rundt 1870. Skotsk opprinnelse. Min. modell er lett foret med ullstoff og er nok beregnet til vinterbruk når regnet er i ferd med å gå over til sludd.

Filson, som vel neppe har distribusjon i Norge, lager mange ulike modeller av både hatter og luer i oilskin, som de kaller Tin Cloth. Samt ulike jakker, hovedsaklig beregnet til jakt og fiske, på eller av hesteryggen. 

Moderne regnjakker av plast, aka Goretex, er selvsagt mye lettere og puster bedre, men jeg opplever det som noe skamfullt å bli identifisert som en lite elegant nordmann iført en glorete allværsjakke. Det er to ting som viser at det er en nordmann som er ute og reiser, og det er ryggsekken og allværsjakken. I andre kulturer enn den norske, vil folk som reiser prøve å markere en viss eleganse og verdighet ved å bære frakk av naturmaterialer. Sånt ligger ikke for nordmenn.

Normalt kan man alltid unne seg en ny hatt når man er ute og shopper, selv om man ikke trenger noe som helst. Tanken er at en hatt representerer en forandring, og at man alltid, uansett økonomisk situasjon, kan unne seg noe nytt på hodet, tilpasset sesongen. Eller anledningen. Skal man på Ascot, må man skaffe seg en hatt tilpasset stedet. 

Min store sorg på luefronten er at jeg for noen år siden hadde en veldig lett og enkel lue fra Filson. I bomull. Perfekt til sommerbruk. Helt til den forsvant. Den ligger sikkert et eller annet sted, og når guden for de små ting ønsker det, vil den nok plutselig dukke opp rett foran meg, mens jeg er i ferd med å ta på meg en lang tweedfrakk med Raglanermer. 

Nå tar jeg straks på meg min nye hatt og får ut i regnet og vinden, for å ta buss nr 40 A til Børse, et børseskudd unna butikken jeg skal stikke innom.

Min nye Filson regnhatt i størrelse XXL

Bremmen er ikke randsydd, men den er sydd slik at den beholder formen selv i storm og sludd og når det hagler fra sydvest.

Innsiden av hatten er sirkulær, omtrent som hodet mitt.

Var på konsert med denne islandske pianisten på lørdag. Han er nok en av verdens beste innenfor sitt felt.