Uvær og regn

 Jeg skriver dette for å utsette tidspunktet for min spasertur i regnet. Det skal komme ned 90 mm i dag, og det betyr at jeg må kle meg etter forholdene. Regnjakke og regnbukse, og så er det kuling i kastene, og 7 grader, det betyr at jeg må få på meg stillongs. Før jeg setter avgårde over Nussberg, som er åskammen på nordsiden av Wien, hvor man har dyrket vindruer de siste 2000 år. Neste åskam er Bisamberg, som også har gode viner, som smaker litt annerledes. På grunn av jordsmonnet.

Det er litt skuffende å måtte bryte alle gode prinsipper om å gå kledt som en engelsk gentleman, men i dag er det for mye regn til å gå i tweed. På den annen side er det viktig å tilpasse seg verden, og i dag er det allværsjakke fra Arxetryx som gjelder. En merke jeg aldri helt husker skrivemåten på, men de lager gode jakker. Det skal de ha.

Som lett uerfaren turgjenger er jeg i dag i tvil om jeg skal ha ull som første laget eller om jeg skal gå for bomull. Det er jo ikke vinter, men det er faktisk kaldt når det er så fuktig i været. Samtidig er det alltid vanskelig å beregne hvor mye jeg svetter og om jeg bør ha med en ekstra lett genser eller lue i ull. Eller skjerf. Min plan er å finne min lette men forhåpentligvis pustende regnbukse. Mine nyinnkjøpte fjellstøvler vet jeg faktisk hvor er, de står på en avsats på trappen mellom første etasje, og stuene, til andre etasje, hvor vi har vår vanlige beboelse, som i takt med landets landbruk, består av å drikke lokal vin og spise lokalt kjøtt, i alle fall i dag, hvor planen er å lage en kruttsterk curry. Jeg har 5 ulike sorter chili stående i store bøtter på terrassen, og de vokser så det spruter ut chili med scharfgrad 3-7. 7 er faktisk for sterkt, men det er moro å dyrke chili som er litt på grensen til å være spiselig.

Nå har jeg vært på tur i 50-100 mm regn, 7 grader og kuling. Ca 2 timers spasering under friske forhold. Jeg var alene på stien mellom Nussdorf og endestasjonen til trikk D og endestasjonen til trikk nr 38 fra Grinzing. Folk holder seg hjemme i denne typen uvær.

Regnbukse med Devold stillongs i tynn ull fungerte perfekt. Mine Hoka Fjellstøvler fungerte perfekt, og jeg kunne muligens hatt ullsokker, men mine sokker i lin var varme nok. Regnjakke var tett og pustet tilstrekkelig, men jeg gikk på en smell når det gjelder varmen på overkroppen. Jeg hadde Devold merinoull overdel, lange ermer, og en tynn Bergans fleece over. Det ble for kjølig, jeg burde hatt en ullfleece over. Men ikke dramatisk kaldt.

Den store tabben som jeg ikke kunne forutse, var at min nyinnkjøpte Filson regnhatt både blåste av et par ganger og også var for kjølig og våt. Med mye er det ikke tilstrekkelig med fuktig oilskin rett på hodet. Man trenger ull. Neste gang tar jeg på min grønne tyrolerhatt i tykk ullfilt eller vadmel. Jeg kunne også vurdert en hatt eller lue med ørelapper. Jeg har en slik lue fra Filson, i vadmel, og også den skal prøves neste gang det er denne typen vær og vind og regn. Sammen med en regntett skulderveske fra Ortlieb. Det er mulig at en dunvest hadde vært varmt og godt på veien nedover åsryggen. På vei opp var jeg varm nok av all gåingen og klatringen.

Toppen av en ekte tyrolerhatt, eller tirolerhatt som noen vil si, er trekantet og konstruert på denne måten for å sørge for at regnet og sludd og sne kan renne nedover mot bremmen. 
Denne hatten er en brukshatt, laget i Gmunden hos Haas-Hutte, og fungerer ypperlig i regn og vind.den sitter godt på hodet og bæres lavt. Den er laget i tykk ullfilt. Som er kokt og stampet stoff av tettvevd ull. 
Min ene tyrolerhatt. Jeg har to, den andre er mer en vårmodell, med tynnere stoff.
Typiske country brogues fra Trickers. Det er sånne sko som er passende på skogstur. Denne modellen har commandosåle, som gir godt feste.
Tykke linsokker er behagelige på tur.




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer