Uvøren klassisk herremote

 Det hører med til livets biologiske mekanismer at man automatisk vurderer mennesker man møter. Er de farlige?er de sterke? Er de rike? Er de svake? Vi er mer eller mindre ubevisst programmert til å vurdere slike parametre, slik at vi overlever. Dette er ren biologi og noe vi muligens ikke tenker så mye på.  Hvis vi ser en mann med en blodig øks i hånden på T-banen, trekker vi oss automatisk tilbake. Hvis vi ser en velkledd mann med dyr dress og dyre sko som jobber i et hedgefond, kan den mannen også være farlig en på en litt annen måte. En slakter av bedrifter som legger småsteder øde. Men vi har ikke den samme typen redsel for slike klær. Vi burde nok vært utstyrt med slike antenner, men som mennesker er vi fra steinalderen og vi ser etter andre ting enn Rolexen på håndleddet. Min interesse for bekledning er betinget først og fremst av hva klær forteller om oss. Den fortellingen vi ønsker å formidle, eventuelt tildekke. Maktrelasjoner. Hvem som er svak og underdanig og hvem ...

 Jeg har en tendens til å mislike å stå tålmodig en halvtime i køen i garderoben på f.eks. byens opera. Her i Wien er de strenge når det gjelder å ta med inn i konsertsalen eller operaen en frakk eller paraply. Det skal være ordentlig og det regnes vel både som slendrian og upassende å ha med seg slike ting inn. Vaktene er strenge på slikt. Kvinner har det lettere, de har lov til å ha med seg inn en nokså stor håndveske. Vi menn sliter litt, for kommer vi med en messenger bag, blir vi henvist til garderoben. Spørsmålet er så hvordan man skal kle seg for å unngå garderobe plikten, det er gratis på operaen, men til gjengjeld tar det altså tid.  Det enkleste er en pen tweedjakke. Den kan gjerne være av 20 oz tweed, for jeg tar det stort sett av meg når jeg sitter der, fornøyd og leser programmet, til 5 euro. Så har man med seg i lommen en stor bag i nylon. Som man legger tweedjakken oppi, under forestillingen. I lommen på tweedjakken har man verdens minste paraply. Fungerer fra m...

 Jeg var gram i hu, fordi jeg hadde vært innom Apple-butikken i Kartnerstrasse for å få hjelp til å skifte land på min Apple konto. Det kunne de ikke, så jeg var irritert og av den grunnen gikk jeg fort og bestemt nedover denne hovedgaten, i retning operaen og Karlsplatz og da begynte jeg å tenke på at jeg var rett i nærheten av sko forretningen til Ludwig Reiter og da jeg fant den, viste det seg at det hadde sluttsalg, dvs salg på salget, halv pris. Jeg ble straks i bedre humør og jeg ble i veldig godt humør da det viste seg at de hadde min størrelse i vandrestøvler på salg. En modell som ikke var i min størrelse på nettstedet, da jeg prøvde å kjøpe tidligere.  Jeg har jo vandrestøvler i fleng og har selvsagt ikke noe behov for flere støvler av denne typen. Men jeg kjøpte støvlene og tenkte selvsagt på at jeg nå kunne vandre i åsene rundt mitt bosted, dvs Nussberg, med større besluttsomhet og hastighet, trygg på at jeg ikke ville skli i våt søle basert på mergel og flint og a...

 Jeg misunner folk som har stålkontroll over sine eiendeler, som vet hvor mange skjorter eller skopar man har og som også alltid har et passende antrekk på lur. For enhver anledning.  Jeg deler tiden min mellom storbyen Wien, småbyen Oslo og mitt sted på Vestlandet, hvor jeg slapper av med å snekre eller drive hagearbeid. Mitt byliv innebærer sorte dresser, grå dresser, bunad, etc. Et liv preget av at man må kle seg i henhold til den rollen man har. I tillegg er det i Østerrike både varmt om sommeren og kaldt i uoppvarmede slott og kirker, både om sommeren og om vinteren. I fjellene er det varmt om dagen om sommeren, men kjølige kvelder. Om vinteren er det ekstra kaldt på 2000 meters høyde. Men solen er sterk. Som det rotehodet jeg er, har jeg innsett at jeg må satse på en basis-garderobe alle tre stedene. Det betyr at jeg er tvunget til å tenke over hva jeg trenger som et minimum. Av praktiske grunner. Så kommer i tillegg forfengeligheten og ønsket om å gå i en passende dress...

 Jeg hadde kjøpt buksen året i forveien, selvsagt hos Cordings, og den hadde hengt ensom og forlatt i skapet, etter at jeg fikk justert benlengden. Så kom tilhørende jakke på årets salg og i dag ble den levert. Er veldig fornøyd fordi jeg av ukjente grunner også har begynt å bruke klær i blått. Det er mulig jeg plutselig har blitt konservativ, særlig i saker knyttet til kriminalitet og forsvaret vårt. Fordelen med donegal,tweed er at stoffet er vevd på en slik måte at nesten alle farver er til stede i stoffet, noe som gjør at man kan velge brun eller gul eller blå eller rød skjorte. Man trenger faktisk ikke tenke i det hele tatt og likevel er man venn med fargesirkelen.  Dette er en dress for flanering  utendørs eller kirkekonserter om vinteren i uoppvarmede bygninger, noe som er vanlig her i byen. Dette er også en dress man kan bruke for å knytte kontakt med hyggelige og utadvendte irer, for de vil straks gjenkjenne stoffet som Donegal Tweed. Det er Magee, det største ve...

  Regular fit Unlined with bound seams Five button centre front fastening Two lower bellows pockets Two button secured breast patch pockets with angled flaps Inverted box pleat at centre back for added comfort and flexibility Epaulettes with button fastening Multi-stitch belt with copper eyelets Adjustable belt with real leather buckle Full working cuff Real-horn British-made buttons Reinforced elbow patches Etched copper rivets on the back neck and hanger loop Made in our own factory in Manchester, England Mens en vanlig M 65 feltjakke er uhyre praktisk, er denne safarijakken i solid twillvevd bomull litt mer stilig. Jeg prøver ofte å være stilig, men jeg får det ikke alltid til. Jeg er på ingen måte pertentlig og i felt, dvs på tur, kan jeg sette meg ned og få en jordflekk på jakken, eller grønske på buksen, eller merker etter trekull etter grillingen ved telt bålet. Sånne ting. Klær skal brukes og akkurat denne jakken kjøpte jeg, det engelske merket Private White, fordi jeg tren...