Look down

 Det hører med til livets biologiske mekanismer at man automatisk vurderer mennesker man møter. Er de farlige?er de sterke? Er de rike? Er de svake? Vi er mer eller mindre ubevisst programmert til å vurdere slike parametre, slik at vi overlever. Dette er ren biologi og noe vi muligens ikke tenker så mye på. 

Hvis vi ser en mann med en blodig øks i hånden på T-banen, trekker vi oss automatisk tilbake. Hvis vi ser en velkledd mann med dyr dress og dyre sko som jobber i et hedgefond, kan den mannen også være farlig en på en litt annen måte. En slakter av bedrifter som legger småsteder øde. Men vi har ikke den samme typen redsel for slike klær. Vi burde nok vært utstyrt med slike antenner, men som mennesker er vi fra steinalderen og vi ser etter andre ting enn Rolexen på håndleddet.

Min interesse for bekledning er betinget først og fremst av hva klær forteller om oss. Den fortellingen vi ønsker å formidle, eventuelt tildekke. Maktrelasjoner. Hvem som er svak og underdanig og hvem som er alfahannen. Hvem som er forføreren eller sjarlatanen. Hvem som er selgeren og hvem som er bokholderen.

Helt automatisk,uten å tenke på det, kaster jeg et blikk på skoene til folk. Er de billige eller dyre? Går du i sko til 500 kroner,kan du selvsagt være gniten og steinrik, men vanligvis forteller dette at man er en helt vanlig fyr med vanlig inntekt.

Forretningsadvokater bruker gjerne litt anonyme dresser, men de er dyre og skoene kan være fra Edward Green eller Church. 10-20.000 kroner. Jeg legger merke til slikt, men det gjør ikke de fleste. Jeg legger også merke til om man bruker sko laget av Shell Cordovan, det er en egen greie som betyr at man er litt skointeressert. Det tar jo tross alt noen år å gå inn slike sko.

Går man rundt i tweed, betyr dette ofte at man er anglofil, og at man har studert i UK eller New England. preppy style forteller at du har studert i USA. Vurdert med europeiske øyne er jo preppy style litt merkelig. Jeg har bodd 5 år i New York og liker stilen. Man venner seg til alt.

En veldig dyr klokke og ellers vanlige klær forteller at du ønsker å blend in og ikke har noen interesse av å fortelle andre enn innvidde hvor mye penger du har. 

Klær skaper folk, men penger og status gjør at man fører seg med selvfølgelig nonsjalanse, akkurat som jeg fordi jeg skriver mye er litt nonsjalant med hvordan man skriver nosjalanse. Kanskje jeg bør slå ordet opp. Vi får se.

Jeg er av den oppfatningen at det er lettere å føre seg med selvsikkerhet når man er passende kledd, som de andre og at man har de dyreste skoene i rommet. Det er de færreste som går rundt i håndpolerte sko fra Berluti til 50.000 kroner, så det holder å ha et par i Shell fra Cordovan fra Trickers eller Alden eller Chrocett and Jones. De som vet, vet. 

Noen er uten videre selvsikre uansett hva de har på seg eller ei. Gode gener eller trygg bakgrunn. Vi andre må hjelpe til med pen dress og dyre sko. Samt et blendende smil og en sylskarp replikk. Det siste er jo ikke så enkelt å få til, man må jo være ikke bare smart men også kjapp i hodet for å kunne levere replikker som skaffer deg uvenner for livet. Jeg har hele livet vært plaget av akkurat det siste. Jeg prøver å være grei men av og til glipper det litt.

Dagliglivets mikro sosiologi er et morsomt fagfelt som bl.a. den skotske sosiologen Edvin Goffmann har skrevet om. Hvem viker først og hvordan signaliserer vi at jeg går til høyre og du til venstre. Alle disse små tingene som vi ubevisst bruker for å manøvrere oss smidig gjennom møter, på gaten eller på restauranter eller mottakelser. Helst passende kledd. Det er min mantra. Hvis man vil skille seg ut, kan man kle seg litt off beat og hvis man vil være en av flokken, kler man seg som en i flokken.

Her i Wien hvor jeg oppholder meg for tiden, er det morsomt å legge merke til hvordan betjeningen på litt eksklusive butikker legger merke til om du er eksklusivt kledd eller ser ut som en vanlig turist. Man blir behandlet deretter. Hvis jeg skal shoppe på slike steder, kler jeg meg annerledes enn om jeg bare skal ta et par glass med noen, på et helt vanlig sted.

Som nomade og reisende, som også er en rolle jeg har i perioder, er jeg kledd praktisk og passende anonymt, særlig hvis man reiser i områder hvor man kan bli ranet. I Afrika og en del andre steder reiser man helst uten klokke på håndleddet og mobilen bør være liten og anonym.

Look down er en interessant hobby å ha når man sitter på flyplasser og slikt. Ulike land har ulik kultur for hva som er passende eller propert når det gjelder sko. Det er stor forskjell mellom tyskere og engelskmenn når det gjelder forfengeligheten og sko. I Norge er vi totalt skamløse. Det finnes ingen skokultur i Norge. Nordmenn går med Hola eller fjellsko. 

Gode og eksklusive sko laget i Northampton

Two Tones var på høyden i motebildet i 1920. Jeg liker stilen.

Loafers eller Aurlandssko er noe man som god nordmann bør bruke oftere.

Mine jazz-sko.

Trickers Last 4444

Min samling av sko tilpasset Afrika. Overlæret er blandet med twillvevd og lett pustende bomull. Tilpasset et varmt klima.

Trickers dealer boots. Modellen heter Henry og er delvis utført i Shell Cordovan.

Eksempel på dress som er litt vanskelig å bli klok på

Av og til må man tørre å være kledd som en utenfor flokken,

En dress er på sett og visen rustning.

En samling med gevirer er en status markør og det er også klær.

Outfitter bag fra Filson. For kjennere. Har man Filson, er man medlem av en sekt eller en kult. De er dyre og sikkert også overpriset, men er også en indikator for å være medlem av klanen for reisende på Safari. Nomader med bakgrunn fra USA.

Som en eldre modell kan man godt ha stil.

Over en viss alder, får man patina. Det er et godt argument for å kjøpe sko og klær som vil vare til du dør.

Hvis man ikke er kledd for anledningen, kan man risikere å bli dradd inn i en virvelvind av uheldige omstendigheter.