3 ulike bosteder

Jeg misunner folk som har stålkontroll over sine eiendeler, som vet hvor mange skjorter eller skopar man har og som også alltid har et passende antrekk på lur. For enhver anledning.

Jeg deler tiden min mellom storbyen Wien, småbyen Oslo og mitt sted på Vestlandet, hvor jeg slapper av med å snekre eller drive hagearbeid. Mitt byliv innebærer sorte dresser, grå dresser, bunad, etc. Et liv preget av at man må kle seg i henhold til den rollen man har. I tillegg er det i Østerrike både varmt om sommeren og kaldt i uoppvarmede slott og kirker, både om sommeren og om vinteren. I fjellene er det varmt om dagen om sommeren, men kjølige kvelder. Om vinteren er det ekstra kaldt på 2000 meters høyde. Men solen er sterk.

Som det rotehodet jeg er, har jeg innsett at jeg må satse på en basis-garderobe alle tre stedene. Det betyr at jeg er tvunget til å tenke over hva jeg trenger som et minimum. Av praktiske grunner. Så kommer i tillegg forfengeligheten og ønsket om å gå i en passende dress iført gode og pene sko. Sånne ting.

For skotøy begynner listen med høye gummistøvler med gode såler som gir godt feste. Neste nødvendige sko er Sorel gummierte eller vanntette filtforede vinterstøvler med såler som gir godt feste på snø. Helt nødvendige når det kommer 30-50 cm snø. Piggsko eller boots med pigger, gjerne vanntette, er neste på listen. Kan erstattes med brodder, men for turer på holkeføre foretrekker jeg faktisk piggsko. Selv om man selvsagt også må ha brodder tilgjengelige.

Avdelingen for turer i skog og mark, inkludert fjellturer i ulendt terreng, krever både høye og tunge fjellstøvler, vanlige marka støvler og marka sko, dvs joggesko med såle som gir feste på grus og våt leire. Jeg må med skam innrømme at jeg foretrekker Hoka til sånne formål,de er behagelige å bruke, men er dessverre lite slitesterke.

Her i landet, hvor folk bor i murhus med kalde gulv og høye strømpriser, bruker alle Hausschue. Altså innesko, gjerne i filt, varme og gode, eller utgaver med korksåler. Som Birkenstock. Noen må man også ha. Til sommerbruk trenger man også sandaler, et par enkle, og så et par med god såle og rem over hælen.til turbruk.

Så begynner elendigheten. For man trenger et par loafers som puster godt, og man trenger loafers som er litt til penere bruk. Og man trenger Hoka joggesko som er gode å gå i og som samtidig puster godt, dvs mesh. Mesh er alltid bra. I mitt liv er jeg også avhengig av kjøresko på grunn av et vondt høyre kne. Jeg må også alltid ha et par utetøfler med mønster i sålen, slik at jeg kan gå ut med søppel uten å måtte snøre på meg et par vanlige joggesko.

To ulike typer sykkelsko hører også med. Et par litt varme og ett par for sommerbruk. Jeg kjører flat pedal,men de som varierer mellom offroad og sti og vei, må jo ha mange flere par sykkelsko.

Dette er hva jeg faktisk trenger, til mitt hverdagsliv uten at jeg tenker på hvordan fottøyet ser ut. Noe man selvsagt bør. Hvis jeg summerer antall hverdagssko, blir dette minst 17 par. Dette er før jeg begynner en harang om hva en herremann bør ha i sin skogarderobe, av randsydde sko fra Northampton.

Jeg starter med sorte sko. Et par oxford med inne såle og et par med grov utesåle, til begravelser. Et par oxfords i patent leather. Et par sorte chelsea boots på sommersåle og et par slike boots med commandosåle til helårsbruk. Et par sorte loafers, gjerne modellen James fra Trickers. Et par sorte derbies i flettet lær, for sommerbruk. Et par sorte høye boots, gjerne Stow fra Trickers. Eller Conison fra Chrocett and Jones. 8

For brune sko er behovet selvsagt større. Ulike brogues og Norwegians. Loafers. Semskede oxfords. Grove country brogues med commandosåle. Til innebruk og til ute bruk. Monkey boots fra Trickers, lave og høye. Pensko, gjerne derbies, i brun Shell cordovan, slik at de kan skinne på en god dag. Brune two tones, hvit og brun, hvis man skal på 1920-talls party. Brune semskede halvhøye boots. Brune monk straps. Semskede brogues two tones fra Trickers, modellen heter Bourton. Man klarer seg muligens med 10 par pensko i brunt, men antallet blir lett 15. Et par brune loafers i semsket er viktig. Fungerer til det meste. Et par brune pensko i semsket, som er veldig godt polstret og med en myk såle, er også avgjørende. Anbefaler Ludwig Reiter. Min favoritt modell her Grinzing og en litt mer dynamisk som heter Marathon. Men som altså er en pensko laget for mye gåing.

Skrekk og gru. Nå har jeg kommet opp i 40 par sko. På hvert sted. Det betyr at jeg har 120 par. Trøsten er at ulike typer joggesko er forbruksvare. De varer et år eller to, så er de utslitt. Selv om dette er en falsk trøst, regner jeg ikke sånne sko som skikkelige sko, ettersom de ikke er randsydde.

Nå er jeg helt utslitt over å ha tatt inn over meg at jeg har slike mengder med sko til hverdag og fest. Slik at jeg må utsette gjennomgangen av nødvendige klær,frakker, dresser, jakker, fritidstøy, formelle antrekk og det som verre er. For ikke å snakke om hvilke typer skjorter som er nødvendige å ha. Jeg har jo en sterk kjærlighet til safariskjorter. Bare nevner det.

Hvis man flyr langt, hovner føttene opp. Da trenger man et par lette joggesko et nummer eller to for store. Hvis man skal gå en verdig tur med et par country brogues fra trickers i kaldt vær, trenger man også sko som har plass til tykke ullsokker. Bare nevner det. Samt dansesko, som altså er gode og lave sko med lærsåle. Bowlingsko. Court shoes til formelle anledninger. Springstepsko. Botefårsko. Skoletter. Weltschoen sko. Loafers i fløyel, i samme farve som din dinner jacket i fløyel. Jodhpurs. Sko til lærbukser. Ridestøvler. Maronibrater. Altså høye vinterstøvler, foret med saueskinn, med skaft av vadmel.