Nye vandrestøvler

 Jeg var gram i hu, fordi jeg hadde vært innom Apple-butikken i Kartnerstrasse for å få hjelp til å skifte land på min Apple konto. Det kunne de ikke, så jeg var irritert og av den grunnen gikk jeg fort og bestemt nedover denne hovedgaten, i retning operaen og Karlsplatz og da begynte jeg å tenke på at jeg var rett i nærheten av sko forretningen til Ludwig Reiter og da jeg fant den, viste det seg at det hadde sluttsalg, dvs salg på salget, halv pris. Jeg ble straks i bedre humør og jeg ble i veldig godt humør da det viste seg at de hadde min størrelse i vandrestøvler på salg. En modell som ikke var i min størrelse på nettstedet, da jeg prøvde å kjøpe tidligere. 

Jeg har jo vandrestøvler i fleng og har selvsagt ikke noe behov for flere støvler av denne typen. Men jeg kjøpte støvlene og tenkte selvsagt på at jeg nå kunne vandre i åsene rundt mitt bosted, dvs Nussberg, med større besluttsomhet og hastighet, trygg på at jeg ikke ville skli i våt søle basert på mergel og flint og andre sand typer som utgjør jordsmonnet i disse åsryggene, hvor det helt fra keltertiden har vært dyrket druer. Nussberg er den dominerende og beste åsryggen for å dyrke druer innenfor byens grenser. Mitt favorittsted  der er ikke de større skjenkesteder, slik som Mayer am Nussberg, det er basert på turister og folk som drikker vin fra Mayer. Min favoritt er en liten cafe som heter der Hirt og den er drevet av kloster brødrene fra kloster neuburg, som lager veldig god vin, mye bedre vin enn Mayer. Til samme pris og iført mine nye støvler kan jeg sitte der til våren og drikke den gode vin og skue nedover vinmarker hvor druene som vinen er laget av, dyrkes. En pastoral idyll hvor man kan høre kvekkingen fra frittgående gjess som beiter seg opp til det store gåsegildet i dette landet og det er Mortensgås fra 14 november og også til jul. 

Støvlene er selvsagt både sydd med beksøm og også rand sydde, slik at jeg kan gå til en skomaker og få skiftet såle hvis jeg klarer å slite ut sålene. Ved å vandre tilstrekkelig lenge, noe jeg selvsagt burde gjøre ustanselig. Å vandre i fjellene er selve hensikten med å kjøpe slike støvler, tenkte jeg i butikken, mens jeg glad og fornøyd betalte og småpratet med damen som ekspederte meg angående den andre butikken i samme firma. Den heter Dreimadlerhus og ligger i en sidegate fra den kjente café Landmann, nær Scottentor, hvor jeg ofte tar bussen fra, buss nr 40 A, ettersom dennne stopper nær mitt bosted.

Jeg har en flaske Tapirolje fra Manufactum stående hjemme, og det er dagens plan, å sette vandrestøvlene inn med tapirolje for å impregnere dem mot smuss og skitt og annet herk som kan ødelegge det flotte skinnet i støvlene. 

Et annet og helt avgjørende hensyn eller grunn for at jeg kjøpte støvlene er selvsagt at de rundt støvleskaftene er besatt med lodenstoff. Av og til irriterer jeg meg over støvler som er litt lite ettergivende rundt anklene. Det kan være slitsomt å vandre rundt både på måfå og med retning, og da er det fint at man ikke får vondt i anklene. Engelske støvler har aldri denne typen besetning rundt støvleskaftene, og jeg antar at dette skyldes kulturelle forhold. Man skal bruke mange år på å gå inn nye støvler, fordi man bare trenger ett par når man har gått de fint inn, og dette skyldes sparsommelighet. Muligens.

Samme besetning rundt anklene har også mine vandre støvler fra franske Heschung, ikke i loden, men i mykt og svært semsket skinn, som legger seg fortrøstningsfullt og bekvemt rundt anklene når jeg snører støvlene klar for en tur opp i bergene, som det heter på tysk.

Jeg har i grunnen stor sans for sko fra Ludwig Reiter, ikke minst fordi de er lette og godt polstret innvendig, tilpasset vandring i både travle sidegater downtown og rolige spaserturer i nærområdet, eksempelvis en tur til konditoriet for å kjøpe en saltkringle. Som smaker spesielt godt om sommeren når det er tredve grader døgnet rundt og man svetter og mangler både salt og vann og elektrolytter.

Hvis man skal samle opp gode argumenter for å kjøpe flere støvler i godt lær, kan man gjerne begynne med fargene. Man trenger av og til sorte støvler til vandring, og så bør man også ha et godt utvalg av brune støvler, dette er jo et land hvor 40 prosent av velgerne stemmer brunt. Jeg er ekstrem og har faktisk støvler både i brunt semsket skinn og i blått skinn. Samt støvler i Shell cordovan. Eneste unntaket jeg gjør i min ansamling av støvler i lær, er ride støvler. Jeg holder ikke hester og jeg rir ikke hester. Derfor trenger jeg ikke husarstøvler, som er den modellen som Ludvig reiter er kjent for. Altså ridestøvler som går opp til knærne og med egen beskyttelse på innsiden av knærne.

Det var dagens epistel om forbrukerforskning, vitenskapen om at folk alltid finner informasjon som bekrefter deres kjøpsvalg. 

Hørte på den australske utenriksministeren i går kveld, men straks jeg var hjemme fra denne mottagelsen, som også var en nasjonaldag, ble jeg opptatt av vennskaps pinsen mellom Østerrike og Australia som hadde en veldig fiffig festemekanisme. Magnet i stedet for nål.

Mine nye vandre støvler med lodenbesetning rundt støvleskaftene.

Dieser moderne, stadttaugliche Wanderschuh zeichnet sich durch Haltbarkeit und Komfort aus. Hergestellt aus feinstem, geprägtem Country Calf Leder und österreichischem Loden. Rahmengenäht auf Meraner Leisten mit einer Bergprofilsohle.

• Material:
   
  Country Calf Leder
• Farbe:
   
  Mahagony
• Futter:
   
  Leder
• Machart:
   
  Rahmengenäht
• Leisten:
   
  Meraner Leisten
• Sohle:
   
  Bergprofilsohle
• Decksohle:
   
  Leder
• Ludwig Reiter Einstiegsschlaufe
• 
  

Jeg slår gjerne et slag for gode såler og dette er Ludwig Reiters egen Commandosåle. Den er designet for å gi optimalt feste på berghyller i alpene. Modellen heter Gebirgsjeger. Med tødler som jeg ennå ikke har lært å fremkalle på tastaturet. Jeg har heller ikke lært å ta kommandoen over orddelingen. Altfor mange ord blir delt opp av min iPad eller mobil og dette er med på å ødeleggelse av det norske sprog. Riksmålsforbundet bør straks gripe inn.

Snøringen er patent hvis man ikke klarer å snøre sine støvler selv,finnes det flotte videosnutter på you tube hvor man kan lære seg å snøre støvler, både de lange snøre støvlene med orddelingsfeil og vanlige boots. 

Min grå flosshatt i kaninfilt. Den er ett nummer for stor og jeg har ennå ikke klart å skaffe meg de små remsene av kork som man kan putte inn i båndet av stoff på innsiden av hattepullen. For å redusere vidden eller størrelsen. Flosshatten er laget for å øke kroppshøyden og passer derfor spesielt godt for personer med lav kroppshøyde og stort ego.