Støvletter foret med lammeull.

 Min favoritt i byen når det gjelder sko, Ludwig Reiter, har nå salg og da slo jeg til og kjøpte et par sorte semskede støvletter foret med lammeull. Om vinteren hender det at jeg må stå der på en parade eller opptog eller det som verre er, utendørs, iført dress og frakk og pensko, som ikke er varme. Nå har jeg varme pensko. Modellen heter Grinzing, hvor jeg for øvrig bor, sånn omtrent. Det er endestasjonen for trikk 38, som jeg ofte bruker når jeg skal til sentrum. Alternativet er buss 40 A, som er nærmest, eller buss 10 A til Heiligestadt og U4 videre. Som muligens er det mest praktiske hvis jeg, iført sko, siden dagens beretning handler om sko, skal til operaen eller Musikverein. 

Jeg fryser ikke så lett på føttene, bortsett fra hvis jeg må sitte i en vinterkald stor kirke, de er stort sett ikke varmet opp her i landet. Jeg er alminnelig oppvakt og klarer å ta på meg en varm frakk og lue og skjerf og slikt. Men altså, nå vil jeg også være varm på føttene, der jeg sitter og hører på en symfoni av Bruckner, som for øvrig virket hovedsakelig i Linz, en by vestover, som også er kjent for sin linzerterte, et tørr mandelbasert kake jeg ikke har sansen for.

Skomessig utgjør dette innkjøpet, av en foret skolett, i sort, kronen på mitt verk, som altså er min store samling av ulike sko, til ulik bruk. Turer i skog og mark, fjellturer, formelle middager, parader, uformelle lunsjer, mottakelser etc. Jeg er svært opptatt av å ha sko som er gode å ha på seg og der er Ludwig Reiter helt på toppen, med god padding innvendig og en god såle som former seg godt etter footbladets form. Engelske randsydde har jo sålen fylt opp med en blanding av harpiks og korksmuler, disse skoene er litt enklere i konstruksjonen, som vel er basert på noe i plast eller gummi. Uansett fungerer dempingen fint.

Skobutikken jeg var innom, ligger nær Karlsplatz, så jeg hev meg på U4 da jeg med myndige skritt begynte min ferd mot butikken og et par nye sko, som jeg hadde sett meg ut på nettet. Ludwig Reiter har også en butikk ved Scottentor, Dreimadlerhaus. Opp en liten bakke ved den nokså kjente cafe Landtman. Fra butikken går det også et lite skau og en trapp ned til Freyung, stedet hvor pilegrimer og opprørere kunne finne kirkeasyl i middelalderen. Am Hof. Hvor det er et lite julemarked i sesongen og hvor butikken Manufactum ligger. En butikk som også har et lite men utsøkt utvalg av sko.

Min prosess videre med dette skoparet er å impregnere læret med en spray. Sprayen er innkjøpt, men jeg vet ikke hvor den er blitt av. 

Sammen med min kone, som har kjøpt seg noen bukser hun skal korte inn, skal jeg nå ta turen ned til vår faste skredder. Som jeg ofte er innom for å sy inn bukser. Jeg er for tiden flink til å trimme og det fører til at bukser blir for romslige. 

For øvrig er jeg forsiktig med å bruke skinnsko i sesongen for salting. Salt ødelegger skinnet og derfor bruker jeg for tiden joggesko og loafers, tarvelige saker, som uansett bare varer et års tid. Min favoritt, og den forkjærligheten deler jeg nok med mange, er Hoka. De er gode å gå i, men sender samtidig ut signaler om at jeg er en løper eller jogger. Det vil jeg ikke ha på meg. Jeg er i hovedsak et spaserende menneske, noen ganger også et slentrende vesen, og noen ganger også paraderende eller flanerende.

Når det gjelder saueull, anbefaler jeg dette ikke bare som for til vintersko, men også som krage til ytterjakker. En jakke med krage av saueull er praktisk når man kan rulle opp kragen av saueull når man fryser i nakken eller har glemt skjerfet hjemme. 

Denne såletypen gir godt feste på snø og is og er også usedvanlig lett. For meg er det å,være lett på foten en æressak. 

Den sorte skoen fortoner seg her som grå, og i mørket er alle katter grå. Men farven er altså sort. 

Et nærbilde av foret av saueskinn, det heter vel shearling på tysk. 

Skoesken er viktig. Som internasjonal nomade bor jeg 4 år på hvert sted og så pakker jeg snipp eskene mine og skoeskene. Samt hatteesker jeg fikk laget i Uganda, av tykt lær. En modell til fedora og en modell til hatter med smalere brem. I barndommen bodde jeg i perioder på Bremnes, uten at det har noe med saken å gjøre. Et sted langs kysten med brenninger i store mengder.