I kjørefrakkens tid. Eller var det støvfrakken?

 Jeg har en beige regnfrakk fra tyske Manufactum. En ypperlig kjede av butikker i Tyskland og en i Wien. Dyrt, men veldig god kvalitet. Jeg stikker innom der av og til når de har salg. Selv når de har salg, er det dyrt.

Denne frakken kjøpte jeg i Manufactumbutikken i Waltrop, i nærheten av Dortmund. I 2009, da min nå avdøde svigermor bodde der, i Brambauer, og senere i Lunen, med tødler. Når vi besøkte henne, stakk vi alltid innom denne butikken for å spise på restauranten der. På den måten lærte jeg å kjenne Fentimans brus. Veldig god brus. Samt en butikk som laget sammenleggbare liggesykler. Like ved. Jeg har alltid hatt lyst på en slik, men har sagt til meg selv at jeg får vente med å kjøpe en slik til jeg blir veldig gammel, slik at den eneste måten jeg kan sykle på, er å sitte behagelig på en trehjuls elektrisk sykkel, med muligheter for både lys, regntrekk og Rohlofff girsystem, det beste og selvsagt laget i Tyskland. 

Frakken er i et bomullsstoff som heter Vetile eller Etaproof. Opprinnelig oppfunnet under andre verdenskrigen, og dette er altså et impregnert stoff som både puster, men også er vanntett. En ingeniørbedrift utført på et sveitsisk veveri rundt 1940. Jeg har faktisk også en vinterparkas i samme stoffet, fra Engelske Private White. Noen ganger er det mulig å unngå å gå i plastjakker og dette stoffet er faktisk den eneste muligheten, bortsett fra Greenfell sin shooterjakke fra 1930-tallet, som er utført på en litt annen måte for å være regntett. Nemlig ved at jakken er dobbel, og utført i et veldig tettvevd men også pustende stoff i bomull, selvsagt, min jakke fra Grenfell er laget hos Cordings og er faktisk en av mine mest brukte jakker når det regner litt. Den store fordelen med jakken er at den har usedvanlige store lommer, beregnet til ammunisjon og innvendige lommer til fasaner og slikt. Game-bags som det heter. 

Denne frakken tok jeg med til Vestlandet nå, fordi det slo meg at det også regner en del her, og den kan passe ypperlig sommerstid, når det også kan regne kraftig her. Frakken er foret, men ikke slik at den varmer. Derfor er dette en sommerfrakk og den er også pen og pyntelig. Jeg liker å gå i frakk dersom jeg har en tweedjakke under, eller en sommerjakke i lin. 

Jeg har de senere årene utviklet meg på frakkefronten. I min ungdom gikk jeg kledd som en rocker, sort, i olajakke eller skinnjakke. Nå er jeg blitt eldre og foretrekker å se ut som en eldre herre, og jeg foretrekker også å være elegant, gjerne i en trench-coat i bomull eller i en tweedfrakk med raglansydde ermer. Eller i en kortere frakk uten belte. Eller i en mellomsesong-frakk, det som i USA kalles skuldersesongene, gjerne i twillvevd ull. 

I Norge er det ikke så populært å spasere rundt i trench-coat, folk foretrekker jakker i Goretex og dem om det. Nordmenn er født med en slik jakke på seg, sammen med ryggsekk. 

Jeg glemte nesten å fortelle om hvor mange engelske og allierte flyvere dette Etaproof -stoffet har reddet fra en grim død på havet. For i pakningen til de brave Spitfireflyverne var det også en liten flåte sydd av vanntett Etaproof. Som altså gjorde at de kunne overleve på havet noen dager, til de ble reddet av jagere og kryssere og den typen skip som ryddet opp når det hadde vært luftslag med britiske flyvere som ble skutt ned. 





Støvfrakk i Etaproof, som altså er et tynt og tettvevd stoff i bomull, som både puster og er vanntett.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer