Klassisk herremote skal være behagelig
Jeg har i en annen blogg om klassisk herremote skrevet meg inn i en tradisjon hvor man undersøker de ulike stiler og kategorier for klær og sko og frakker og slikt for menn over 50. Jeg har ennå sterke meninger om kvalitet og hvilke merker man bør satse på. Etterhvert har jeg imidlertid blitt mer filosofisk og lettbent når det gjelder klær og sko og hva slags signaler man sender eller bør sende ved å kle seg opp på en bestemt måte.
Personligheten. Det er det herremote handler om. Om man er en påfugl, en kontorsliter, en veifarende skriveknekt, en snikskytter som trenger forkledningen eller om man er en man som er usikker på hva slags skjorte som skal til for å bli medlem i den lokale klubben i småbyen. Jeg skriver for de som nages av tvil over slike små ting, og som også av og til får anfall av opprør mot tingene og bekledningen. Men man må ha det i seg. Opprøret er noe jeg har i meg. Jeg må ha fått det gjennom arv og miljø, det er lite sannsynlig at jeg har pådratt meg lidelsen gjennom å meske meg med kamskjell og new England fiskesuppe fra agathas og valentinas på 79 st og 2 ave på upper east på manhattan.
Det er 40 år siden jeg helt uten at jeg registrerte at jeg kledet meg slik, var på teaterpremiere i oslo iført sort smoking, og birkenstocksandaler og røde sokker. Det var flere som påtalte dette, og jeg var nokså nedlatende. Ungdommens overmot. Men uansett er tøfler behagelige å gå i. For meg handler klassisk herremote om å behage seg selv i stedet for konvensjonene og ellers prøve å velge de beste tingene uten å ta hensyn til de andre. Bortsett fra begravelser og når man møter kongen. Da følger man etiketten.
Jeg har bodd 5 år i new york og er ikke alltid like imponert over stilsansen til de folkene som bor der. Det mest opprørende er selvsagt firkant tå for herresko, men selv et kostyme som black tie klarer folk der å gjøre litt feil. Samtidig liker jeg denne holdningen til amerikanere. De velger Hawaii skjorte til besøk på den beste restauranten fordi det er behagelig.
I norge og England er vi nok mer konvensjonelle.
På min reise gjennom bekledningen, har jeg stort sett kvittet meg med vest, fordi en vest må passe akkurat for å være bra. Min vekt går opp og ned etter sesongene. Det samme gjelder dobbeltspent. Det er pent, men jeg synes det er ubehagelig å gå med. Den løse snippen mangler. På grunn av en skade jeg fikk da jeg bodde fire år i Uganda, gjennom uvøren safarikjøring med landcruiser, har jeg litt under middels balanse. Derfor bruker jeg aldri sko med lærsåle. Presteskapet som bestyrer reglene for herresko, insisterer på at gode randsydde engelske sko, jeg forholder meg stort sett ikke til andre typer, skal ha lærsåler. Glatte lærsåler og da hjelper det ikke at de er eikebarket i en tønne i to år.
Det vil føre for langt å lage en liste over hva slags egenskaper jeg liker eller ikke liker for bekledning og mundering. Mundering er jo et militært begrep, som inkluderer våpen og støvler. Men de fleste av oss er jo ute i krigen hver dag likevel. Man studerer andre mennesker på trikken. Og i løpet av et kvartsekund har man avgjort hva slags lag av befolkningen vedkommende tilhører. Som kvaliteten på sko eller klær, eller om sommeren hva slags klokke man bærer som identitetsmarkør.
Hvordan man vil oppfattet gjennom hva slags klær man bærer, er viktig i ungdommen og iallfall opp til man er 50 år og har gjennomført sine krigstokter på kontoret eller på scenene eller som reisende i kraft av seg selv. Det er jo en selvfølge selv for meg å kle seg ut fra hvordan man vil bli behandlet og hva som er regelen.
Når man så er på livets middagshøyde og har karret til seg det man trenger, f.eks. 10 par med shell cordovan sko, våkner man plutselig en dag og tenker at man ikke lenger trenger å behage andre. Man kan gå i operaen i gul skjorte og filson kamuflasje bukser og man kan gå på butikken i dinner jacket i fløyel. Bare fordi man liker det.
For meg skjedde denne innsikten i fjor, eller året før. Jeg hadde dagen før kjøpt meg to par kjøresko, for å lindre den dultende smerten i mitt høyre kne dersom kjøreturen er for lang. Kjøresko er en ren bruksgjenstand, med en kloss på hælen som sørger for at vinkelen mot gasspedalen holder seg riktig. Man bør alltid unngå vridningsskader. Og det er etter min mening forkastelig å ha kjøresko fra Gucci. Kjøresko blir ikke penere selv om de får montert horse bite metall på toppen.
Etter fire år i afrika, hvor man i all hovedsak kler seg praktisk, var det fint å komme til Manhattan og legge merke til herrer på min alder, sikkert pensjonerte, som kledte seg med skjødesløs eleganse. Jeg bodde upper east og der går folk ut i dressing gown for å kjøpe avisen. Og ingen løfter et øyebryn. Mens andre kler seg korrekt og noen sjuskete. Det er min stil nå. Jeg kler meg behagelig og beleilig, og så kan det godt hende at noe av bekledningen er bra. Men jeg er dessverre ingen papegøye eller flanør. Jeg har det ikke i meg, så jeg kler meg på to minutter. Intet ensemble nøye tilpasset farve på øyne og hudtoner og slips og slikt.
For meg handler klassisk herremote nå om behagelig med stil. Og gjerne kvalitet, både i snitt og stoff. Av og til kjøper man noe, sko eller klær, og så oppdager man etter neon måneder at man har brukt plagget hver dag. Det er som du har funnet tilbake til en gammel venn.
Implikasjonene for meg er etter dette nokså grusomme. Jeg er noe impulsiv og gjennomfører knapt en kjølig analyse om hva jeg trenger hvis jeg får øye på en teba jakke. De er så vanskelige å få tak i at man må slå til med en gang. Jeg trives i sånne jakker, så akkurat denne typen kjøp er ikke noe problem. Men ellers medfører frekvensen av bruk, at man bør bli kvitt alle de klær man ikke liker.
Særlig for bukser er dette et problem, i praksis bruker man ikke bukser som ikke sitter godt eller henger godt med seler. Samtidig misliker jeg dypt å prøve en endeløs mengde med bukser i butikken. Passformen på en tweedjakke kan man avgjøre i løpet av men sekunder.
Jeg har lagt merke til at min kone stort sett bruker to-tre merker av klær til kontorbruk, og det er fordi at disse merkene erfaringsvis sitter og er tilpasset kroppstype.
Det behagelige er ikke alltid belte til buksen. Jeg mener at de fleste bukser heller burde bæres med seler. Det er merkelig at norske menn helt har glemt hvor mye mer behagelig det er å bære seler enn belte. Belte er ok på bukser som er tilpasset belte og kroppstype. Til kroppsarbeid som muring, oppføring av potting shed i haven etc, passer det med arbeidsklær som er litt romslige. Man skal bøye seg og føre sin hagespade med presisjon. Akkurat som med jaktbukser, krever slikt arbeid at man bruker seler. Det gjør at buksen alltid sitter og man unngår også den berømte rørleggersprekken. Til manuelt arbeid anbefaler jeg jaktseler med klyper i metall. Hvis man kjøper sine arbeidsklær hos oliver brown på sloane square eller cordings på picadilly, har disse buksene alltid knapper til seler. Det krever selvsagt en annen type seler. De to nevnte butikkene anbefales for innkjøp av den mest solide cord og Moleskine bukser. De sitter litt høyt og er laget for aktivitet. Det er merkelig at man ikke kan selge slike bukser i norge der det er så mange sportslige folk som løper hele tiden.
Form følger funksjon og ikke omvendt.
Jeg er sterk tilhenger av det erkebritiske skomerket Trickers. Fordi lestene passer meg. Særlig 4444-lesten. Dette er jo solide og randsydde sko fra Northampton og de er laget slik man har laget sko de siste 150 år. For en stund siden fikk jeg tak i en par trickers i 4444 bourton lest. Uten snøring. Et grovt brudd på den uuttalte regelen om at country shoes alltid skal være snøret. Altså at de skal ha skolisser og snøres. Men akkurat dette paret var beregnet på Crocs segmentet, dvs man trenger et par sko som står ute i bislaget og venter på deg, slik at du kan ta de på deg i løpet av to sekunder når du lager mat og står over grytene og du skal løpe ut og raske med deg litt fransk estragon fra urtehagen. I min vestlandsdialekt heter dette teser. Funksjon foran form. Ellers er jeg tilhenger av at man på landet bør passe på og iføre seg country shoes, brune brogue, mens man i byen kan bruke sko som er laget for å vise sosial status.
Kommentarer
Legg inn en kommentar