Uvøren klassisk herremote

 Jeg har lenge vært på jakt etter et par sandaler som kan forveksles med pensko. Jeg så modellen i Jermyn Street for noen år siden, men ettersom jeg irriterer meg kraftig over å betale 11 kroner i toll og 1500 kroner i gebyr til selskapet som fortoller, har jeg avholdt meg fra å kjøpe på nett fra England. Helt til en del nettbutikk skjønte at momskrav og refusjon av utgående moms og toll og tull og gebyrer, ødelegger for salget. Nå er det orden på salget, via et selskap som heter Global et-eller-annet. Det selskapet sørger for at utgående moms eller VAT blir motregnet moms her i landet, som er EU.  Da disse sandalene dukket opp på salget til Cheaney, slo jeg til. Denne produsenten har en rekke lester, også for sånne som meg. Hvis man velger de vanligste lestene, går det bra. De har også modeller som er ekstra brede, samt de berømte Veltschoenmodellene, som er sydd som gammeldagse norske bekkstømstøvler og som derfor er nokså vanntette. Dobbel velt. Heschung og Paraboot, fransk...

 Vi skal alle være glade for at verden er i konstant forandring. En økologisk nisje som blir ledig, fylles raskt opp av arter som her ser store muligheter. Den store forandringen som har skjedd for konsumenter av herreklær, er at man nå kjøper flere varer på nett og minimalt i butikken, hvor betjeningen som oftest har liten kunnskap om herreklær. Mitt handlemønster er at jeg slår til når det er salg, og at jeg konsentrerer meg om merker som har et bevisst forhold til passform. Hvis ikke passformen er noenlunde konstant, må man prøve i butikken, før man kjøper på nett. Man skal ikke se bort fra at forandringer i snittet på jakker og dresser og frakker, kan være en metode som brukes for å tvinge forbrukerne tilbake til faghandelen, som jo er er utdøende konsept.  Hva vet jeg, en eldre herre som kjøper mine varer i all hovedsak på nett,på salgets siste dager når man kan få en rabatt på 70 prosent. Jeg driver ikke med fri retur og bytting og bestilling av 20 ulike varianter, slik ...

 Mine opplevelser i fjellene i Salzkammergut var gode. Musikk, utstillinger, mat og stor åpning av Bad Iscgl som europeisk kulturby. Været var også flott, med sol og vindstille vær. Bortsett fra at jeg er urutinert som utemenneske. Jeg burde ha gjort som nordlendingene, iført meg en snøscooterdress. På formiddagene var det minus 15 kl 09 og så gikk det opp til minus to klokken to. Så ble det minus 7 klokken 1700, der vi sto sammen med 20.000 andre og var med på den offisielle åpningen, som med politikere,musikk, ballett med nakne folk, kor og drillpiker, tok nesten to timer. Jeg hadde tatt på meg stillongs og T-skjorte i ull og silke og hadde innerst klatreundertøy i silke fra Patagonia, men det var likevel kaldt, selv i den gamle katedralen som selvsagt var uoppvarmet. Den eneste som holdt varmen der, var musikeren som sto midt i kirkeskipet, hvor nå det er, og deltok med ulike slaginstrumenter, sammen med organisten, som sikkert frøs.  Jeg hadde på meg boots fra Hoka med to ...

 Jeg tilhører minoriteten som ikke har orden i sysakene og heller ikke i garderoben. Pent henger dem, frakkene og dressene og flanellsbuksene, sammen med nystrøkne skjorter av ulik type. Såsom smokingskjorter og skjorter til dress, med vid snipp,som passer til en Windsorknute, eller brooks Brothers button down-skjorter, BBBDOC. Sistnevnte står for Oxford Cloth, som er et litt tykkere stoff enn poplin. Når jeg trenger noe, såsom hvit skjorte med french cuff, fordi det er en litt formell anledning, slik at jeg bør ha mansjettknapper, så finner jeg hverken en slik skjorte eller mitt beskjedne utvalg av mansjettknapper. Jeg skjønner jo at de bør opptre samlet, i en gruppe, men hvor er skrinet jeg la dem i ? Nå er mitt liv såpass kjedelig i klesveien at jeg stort sett slipper unna med sort dress, sorte lange sokker og en hvit BBBD uten mansjettknapper. Min omkledning til denne uniformen tar ca 5 minutter. Spesielt siden jeg har egne bukseseler festet på buksen. Hvis jeg skulle begynne å...

 Om noen dager skal jeg på nyttårsmotagelse hos presidenten, han bor på Hofburg i et stort slott og jeg må forsere mange og lange trapper før jeg blir geleidet inn i en stor hall, hvor vi stilles opp i rekker, for å høre presidentens tale om krig og fred og sånn, før vi håndhilser og etterpå blir det servert sekt av svært høy kvalitet. For slike offisielle anledninger har jeg bunad, Rogalandsbunad, og som kjent er bunad likestilt med white tie, så bunad funker overalt hvor det stilles krav om formelle antrekk. Alt vel, og sist gang kom protokollsjefen bort til oss etterpå og utropte min kone og jeg til seansens motevinner. Nasjonaldrakter er jo alltid litt mer spennende og fargerike enn sort dress.  Problemet er sko. Vi må stå rolig i ca 2 timer for denne anledningen, og ifjor så jeg flere kvinner som kjempet mot smertene i føttene, som en straff fordi de hadde pensko på. Det er særlig kvinner som lider for skjønnheten når det gjelder sko. Jeg skjønner ikke hvorfor de vil se s...

Det urnorske på 70- og 80-tallet, var å gå på ski fjellet, særlig i påsken, iført fjellanorakk fra Bergans og Norrøna. Vi visste vel ikke om noe annet. Så ble det storm og uvær og skiturister døde av kulde og utmattelse. Nordmenn skal ikke syte, og dette var jo også før man kunne sjekke værmeldingen på iPhone,så folk tok ut fra fjellhyttene,fulle av optimisme, kaffe på termosen, og med lange ullsokker i beksøm -støvlene med Kandahar-bindinger, uvitende om at de gikk rett inn i snøstormen og døden.  Bare med et solid og tettvevd stoff av bomull mellom døden og den tunge ullgenseren fra Devold, innerst. Så frøys svetten på innsiden av stoffet og selv om det var tettvevd i beste Thomas Burberry-tradisjon, han oppfant stoffet som også reddet Amundsen under sine polarekspedisjoner, så ble anorakken tung og kald. Så døde man, i beste 70- og 80-talls-stil, med det norske flagget sydd på ryggsekken helt på toppen. Noen ganger ble ikke likene funnet før under sauesankingen på høsten, og da ...