Sandaler til selskaplighet

 Jeg har lenge vært på jakt etter et par sandaler som kan forveksles med pensko. Jeg så modellen i Jermyn Street for noen år siden, men ettersom jeg irriterer meg kraftig over å betale 11 kroner i toll og 1500 kroner i gebyr til selskapet som fortoller, har jeg avholdt meg fra å kjøpe på nett fra England. Helt til en del nettbutikk skjønte at momskrav og refusjon av utgående moms og toll og tull og gebyrer, ødelegger for salget. Nå er det orden på salget, via et selskap som heter Global et-eller-annet. Det selskapet sørger for at utgående moms eller VAT blir motregnet moms her i landet, som er EU. 

Da disse sandalene dukket opp på salget til Cheaney, slo jeg til. Denne produsenten har en rekke lester, også for sånne som meg. Hvis man velger de vanligste lestene, går det bra. De har også modeller som er ekstra brede, samt de berømte Veltschoenmodellene, som er sydd som gammeldagse norske bekkstømstøvler og som derfor er nokså vanntette. Dobbel velt. Heschung og Paraboot, franske fjellbønder som lager fjellsko, har også en del modeller som er konstruert på denne rustikke måten.

Tilbake til de pene sandalene. Som ser ut som pensko, og med tynne sokker inni, brune, vil ingen oppdage at jeg går rundt i luftige sandaler. Bakgrunnen for at jeg alltid er en hund etter sko som er luftige, er at jeg ikke ser noen fordeler ved å gå rundt med lite pustende sko i varmt vær. Jeg liker ikke å svette i sko. Jeg mener at man bør velge sko etter anledning og også etter temperatur.

Alternativet til sandaler med stil er flettede sko, som prøver å etterligne pensko. De er særlig populære i Italia og det kan jeg godt forstå. Jeg har forøvrig et par kjøresko som er flettet, og de fungerer fint. De er laget i Brasil og kjøpt på Saks på femte ave. Kjøresko er jo forøvrig en egen sjanger.

Mine nyinnkjøpte sandaler er levert med lærsåle, mange liker det. Jeg foretrekker Vibram Gumlite til sånne sko, den såletypen er lett og vennlig og ettergivende mot slitne knær. Jeg opplever såletypen som å gå rundt med myke Hoka joggesko. Det er et mysterium hvorfor pensko ikke kan leveres med slike såler,som standard. For mitt vedkommende leverer jeg sandalene inn hos den lokale skomaker, som holder til i Obkirchergasse. Han holder høy faglig standard, og det er jo ikke rakettforskning å lime på et par såler.

Jeg er ofte svettende om sommeren på mottagelser og sånt, innendørs kan temperaturen fort bli 35 grader og de fleste menn svetter, under slike omstendigheter, sine ulldresser. Selv dresser i 180-stoff er for varme om sommeren, hvor der lokalt kan være uker med 35 grader.

Derfor bestilte jeg en mørk dress i seersuckerstoff i bomull, som jeg med stor glede fikk levert. I januar. I juni kan jeg ta den frem. Seersuckerstoff er kreppstoff i bomull, tynt og det har åpen veving og er garantert å krølle og er stort sett laget i bomull. Folk som har bodd i USA kjenner gjerne til denne dresstypen, konstruert for Sør-Statene og sommervarmen der. 

Her kan den oppmerksomme leser studere konstruksjonen av disse pensandalene. Spalter på sidene, og de kan kamufleres ved å bruke tynne brune sokker.
Lærsåler, muligens eikebarket. Jeg sørger for at det blir lagt på vibram gumlite såler.
Goodyearveltet. Det betyr at disse sålene kan separeres fra overlæret, slik at man kan butte såler. 
Skoens profil sett fra siden.
Produsenten startet i 1884, og ble kjøpt opp av Church-familien for rundt 25 år, da de solgt sitt merke til Hermes og vyutton-imperiet. Som straks begynte å lage mye dårligere sko. 
Den eldste og beste wienercafeen i Linz. Stoppet der på turen tilbake fra Kulm og VM i skiflyvning.
Mer fra Linz


Havguden Poseidon, veggmaleri i Galleriet i Linz og parkeringshuset der. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En vindjakke i 1950-tallets stil.

Bilde
 Jeg fant jakken innerst i en butikk i London, på salg. Bortgjemt og forlatt og glemt. Det var faktisk i 2009, fordi jeg var på Chelsea Flower Show. Modellen fra Barbour kan godt være fra den tiden, de lager jo klær fra tid til annen basert på mønstre fra arkivet, fra en forgangen tid. Jeg fant en jakke fra rundt 1950 hjemme på roteloftet. Min fars vindjakke, og jeg vet at den er fra den tiden fordi jeg har et datert bilde hvor han er iført jakken. En kort modell. Vi jakker fra korte på den tiden, det var mangel på materialer etter krigen og man måtte spare også når man laget vindjakker. En glidelås var en kostbar sak, så man brukte helst knapper. Husker ikke om det var en Norrøna eller Bergans, eller noe enda mer eksotisk. Denne Barbourjakken er helt identisk. Knapper i stedet for glidelås. Snøring rundt livet. En ekstra knapp i halsen , slik at man kan feste kragen tett rundt halsen, i tilfelle vind og blæst og storm og det som verre er. Klær som har en form og et snitt fra 50-80...
Les mer

Huaraches

Bilde
 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...
Les mer

Down the memory lane

Bilde
 Vet faktisk ikke om vesten fra Filson er foret med down eller du som vi sier hjemme. Eller noe moderne, hva nå det kalles. Jeg driver og rydder i mitt hus på landet og der dukket det opp en grønn jaktvest i kamuflasjefarger. Det fikk meg til å huske på hvor jeg var da jeg kjøpte vesten og det er tema i dag. At jeg lett kan huske hvor jeg brukte en dress første gangen eller hvor jeg kjøpte den jakken eller hatten. Min garderobe, fordelt på tre ulike husvære, i Norge og utlandet, er faktisk en del av min personlige historie og geografi og mye annet rart. Som jeg selvsagt har glemt, men så dukker vesten opp og da tenker jeg tilbake på begynnelsen av juli i New York 2020. Jeg hadde fått ny hofte for 5 uker siden, men legen ga meg strenge råd om å bevege meg mest mulig, om enn ikke løping. Spasering var ok. Selv om Manhattan og halve verden ble stengt ned på grunn av corona rundt 10 mars, gikk vi fremdeles rundt med masker. Selv om folk begynte å sabotere dette påbudet. Det var fortsat...
Les mer