Uvøren klassisk herremote

 Mitt bidrag til klimaregnskapet er å drikke organisk rødvin. På den måten er jeg med å binde karbon som har sin opprinnelse helt nord i Italia. Hvor det vokser nebbiolo. Ellers er jeg miljøvennlig ved å bruke totebag, som altså er handlebager. Sånne som ble brukt på 50-tallet, før plastikkposer ble vanlige. Når jeg bor i Norge, kan jeg selvsagt bruke plastikkpose når jeg kjøper noe, men det er forhåpentligvis bare spørsmål om dumme politikere og tid før disse posene blir forbudt. Men i all hovedsak bærer jeg med meg en tote, eller to, og det ligger alltid en tote eller to i bilen. For meg handler totebag om en landcruiser eller traktor versus en liten Ferrari. Mine totebager tåler 50 kg og er svært solid konstruert. Totebager til kvinner er små og nette og av tynt lerretsstoff hvor det er påtrykt kvinnereklame. Vouge og sånt. Bilder av små søte kaniner før de skal slaktes. Rådyrøyne. Bloomies.  I en passende totebag bør det være plass for ti flasker vin. Skal man på hytta noe...

 Noen spurte meg om det var mulig å se spor etter tidligere storhet hos en mann ved å studere fottøy og klær og slikt. Svaret er ja. Storheten er i denne sammenheng ikke åndelig eller menneskelig, men i konkret betydning. Levde man på stor fot? Over evne? Gikk man konkurs slik at man mistet sine hus og biler og sin kapital? Slikt kan hende dersom man spekulerer på børsen eller investerer over sin forstand. Så treffer man et menneske som sitter og pimper i en sliten bar eller spør deg om penger til en pils. Altså en fallert mann. På stoff eller uten.  Tilbake til fordums storhet hvor man fløy på businessklasse til London eller New York og ble ekvipert på de beste steder. Hvor man stakk innom Jermyn Street for å få med seg noen sko fra chrokett and Jones. Eller John Lobb eller Edward Green. Så er det over. Futen har forsynt seg grovt og man sitter tilbake som en ribbet høne. De gode nyheter er at man beholder sitt utvalg av gode sko. Man selger sin klokke for en million, og man ...

 På loftet fant jeg min fars gamle vindjakke fra 50-tallet. Som han brukte når han for til fjells om sommeren. Iført et tynt skall av tettvevd bomull. For å fange en linn bris fra sørøst, nord for Songa og sør for Litlos.  Så hadde Filson restesalg hvor de kvitter seg med klær som ble laget for 10 år siden. Jeg fant denne jakken, en enkel vindjakke i tettvevd bomull, i tynn bomull, omtrent som i en tynn skjorte, og med for i enda tynnere bomull. Med hette, slik at jeg kan omtale jakken som en parkas dersom jeg treffer noen mods, iført chelsea boots med cuban heels.  Jakken.  mest fortreffelige kvalitet er nostalgi og at den slipper luften gjennom. Det er en lise å kunne gå rundt i en jakke som ikke har mer plastikk i seg en litt polyester på innsiden av ermene.  Den har action back ved skuldrene, muligens fordi den er egnet for spurvejakt? Det er uansett en svært lett jakke som passer best tidlig i jaktsesongen. Filson er et Seattle basert merke som i all hoveds...

 Opprinnelig bondeskog eller fiskerens hjemmelagede sko, fra Baskerland. Espadrillo betegner gresset som sålen lages av, en spansk gressart.  Denne typen tøfler eller sko kom nokså sent inn i mitt liv, men til gjengjeld er kjærligheten besvart. For sko laget med semsket skinn som er mykere enn innsiden av cubanske kvinners lår, der de sitter og ruller sine sigarer, er utpreget behagelige å gå med uten sokker. Det vesentligste kriteriet er altså at overlæret skal være mykt og behagelig. Personlig foretrekker jeg litt gummisåle også, fordi skoene da tåler litt mer fukt. En vesentlig fordel med slike sko er at man kan tråkke ned hælen. Man kan altså bryte regler for vanlige sko, som blir ødelagt dersom man tråkker ned hælen.  Disse skoene er sommersko, og gjerne for varme land, eller på hytta, eller family home on the countryside.   Og forsåvidt også til å hive i kofferten for ferie i fjerne og varme land. Der man sitter ved bassenget og lar seg servere drinker med klir...

 Hvis man tar for seg en dress eller frakk fra en produsent av en viss kvalitet, italiensk eller engelsk, er det snittet som definerer kvaliteten. Man kan bestille stoffet i den kvaliteten man ønsker, f.eks. Tweed fra Harris eller irsk lin, men det er likevel skredderens kunnskaper om å lage klær som gjør at den som bruker dressen, ser bra ut.  Da er vi tilbake flere hundre år til militære klær. Hvor mannen skulle se mest mulig mandig ut, med brede skuldre, og et snitt som forsterker illusjonen av mer høyde enn det man faktisk har. Det er ikke bare det at svart virker slankende. En god skredder har mange slike triks i ermet. Et belte rundt livet. Skrå lommer. Listen er lang. Utgangspunktet for denne typen herreklær, er at man ønsker å ta seg bra ut. Sende ut signaler om fysisk smidighet og styrke. Brede skuldre og smale hofter. Derfor er klassisk herremote basert på militære klær, hvor man opp gjennom århundrene har tenkt ut hva som imponerer mest. Dunjakken står for alt det s...

 Før august 2011, visste jeg ikke at det fantes T- skjorter som er veldig gode å ha på seg. Jeg hadde hatt et likegyldig forhold til underskjorter, de som brukes til tynne skjorter for å oppta svette, gjerne med dyp V-hals og vanlige T-skjorter.  Denne vakre augustdagen i New York, som dirret av hundre prosent luftfuktighet og 32 grader, hadde jeg som nyinnflyttet gått bort til urbutikken til brooks Brothers, det vakre bygget som ligger på 44 stå og Madison, like ved det bittelille skobutikken som selger Alden sko som de såler opp selv, med praktiske commando såler. Et godt tips dersom man kjøper Shell cordovansko og har tenkt å bruke dem i Norge. Etter å ha studert preppy-eller Ivy League-bekledning, gikk jeg noe tilfeldig bort til femte og der fant jeg min første Orvisbutikk, muligens den første som ble etablert på Manhattan. Butikken hadde alle kjennetegn på at den hadde vært der lenge, og selvsagt var betjeningen også godt oppe i årene. Jeg kjente ikke til Orvismerket, men...