Fiskerens sko

 Opprinnelig bondeskog eller fiskerens hjemmelagede sko, fra Baskerland. Espadrillo betegner gresset som sålen lages av, en spansk gressart. 

Denne typen tøfler eller sko kom nokså sent inn i mitt liv, men til gjengjeld er kjærligheten besvart. For sko laget med semsket skinn som er mykere enn innsiden av cubanske kvinners lår, der de sitter og ruller sine sigarer, er utpreget behagelige å gå med uten sokker. Det vesentligste kriteriet er altså at overlæret skal være mykt og behagelig. Personlig foretrekker jeg litt gummisåle også, fordi skoene da tåler litt mer fukt.

En vesentlig fordel med slike sko er at man kan tråkke ned hælen. Man kan altså bryte regler for vanlige sko, som blir ødelagt dersom man tråkker ned hælen. 

Disse skoene er sommersko, og gjerne for varme land, eller på hytta, eller family home on the countryside.   Og forsåvidt også til å hive i kofferten for ferie i fjerne og varme land. Der man sitter ved bassenget og lar seg servere drinker med klirrende isbiter og et lag med frost på glasset, som nettopp kom ut fra fryseboksen og hadde et møte med noilly prat tørr vermouth. Man kan diskutere om det holder å viser frem flasken til glasset med vodka eller eventuelt ta en av isbitene med en isbitskje og la den bli påført en dråpe vermouth. Eventuelt bare ta et tak i drinken og hilse i retning Frankrike og Italia. Det er mange intrikate varianter av denne oppskriften på en drink som passer når man sitter i skyggen, iført espradrillos og tynne benklær og en safariskjorte i tynn bomull eller lin. I varme land foretrekker jeg bermudashorts i lin. 

Skomodellen har blitt populær de siste årene og det er selvsagt fordi slike sko eller tøfler er svært behagelige og man kan få tak i dem overalt. Mer eller mindre. De finnes også i bomull eller brodert med paljetter hvor man prøver å krysse grensen til velvet slippers, som jo er en egen og også svært populær sjanger. Slippers stammer fra court shoes på 1600-tallets England, og i polert kalveskinn er de fortsatt de mest formelle sko til smoking eller white tie. For ti år siden ble velvet slippers mote blant moteløver på Manhattan, til stor irritasjon for motepolitiet, som innvendte at dette var innesko som passer til private middager, der man sitter iført dinner jacket i fløyel, all frogged, men fortsatt kan man sommertids på Madison og park se menn som går til butikken for å kjøpe kaffe, iført slike sko. Og cargo pants og hawai skjorte.

Jeg jakter forresten på den mexicanske modellen, den er laget av flettede lærremser, og ligner ellers nokså mye. Sko basert på fletting av lær er behagelige i varmt vær, men er fortsatt utsatt for sjikane fra motepolitiet. Det skulle være grunn god nok til å kjøpe et par. 

Hvis man ikke er i varmere land, det er fortsatt april og bare fire grader utendørs, kan man iføre seg skoene innendørs, de egner som fortreffelig til innesko, og sette seg ned foran TV og drikke pils av glass, selv om klokken ennå bare er 1600 ish. Kanskje iført en behagelig pyjamas fra derek rose.

Det finnes fyre og det finnes billige espradrillos. Det er ikke nødvendig å bruke mye penger på et produkt som består av tauverk sydd sammen til en såle, som ert tråklet sammen med noe overlær aktig stoff eller lær. Med eller uten en tynn gummisåle. Men alle de kjente skomerker som også beveger innenfor motesko, har noen modeller. Trickers har selvsagt ingen espradrillos. Cheaney har noe som ligner, i lær.