Uvøren klassisk herremote

 Meksikanske sandaler. Nettbutikken No Man Walks Alone hadde salg og der klarte jeg å plukke opp denne skotypen. Gummisåle og lærremser i mykt skinn som er flettet sammen til en sko. Skotypen utviklet seg for 100 år siden i Mexico, basert på gummisåler fra gamle bildekk og ellers urgammel lokal tradisjon for å lage flettede sandaler.  Grunnen til at jeg kjøpte disse sandalene, er at de ser ut som et par sorte loafers, nesten pensko, men at de egentlig er veldig pustende sandaler, skotypen jeg foretrekker om sommeren når det er 30-35 grader. Da jeg bodde i Afrika i 4 år, brukte jeg daglig Birkenstock-sandaler, med eller uten rem rundt hælene. Praktiske men ikke passende til selskaper eller mottagelser. Derfor har jeg alltid antennene ute for å sikre meg sko som i praksis er sandaler, men som ser ut som pensko. Jeg har et par italienske sorte flettede pensko og jeg har et par derbies fra Cheaney som også er nesten sandaler. Sorte.  Denne typen sko er ikke så populære og der...

 Jeg gikk inn i butikken fordi jeg var litt tynnkledd og frøs litt. Så tok jeg rulletrappen opp til 5 etasje for å sjekke om de hadde overskjorter i ull fra Woolrich. Det hadde de, men ikke i min størrelse.  Så tok jeg meg en runde i sports avdelingen, i hovedsak for å sjekke om de hadde noe på salg for sykling. Det hadde de ikke. Men de hadde salg på utvalgte modeller av Hoka og der fant jeg mine oransje Hoka One. Hoka varer Max ett år, de går i stykker i hælen slik jeg bruker skoene, men det er noe man bare må akseptere når det gjelder Hoka. De er jo lette og gode å gå med, eller spasere i og jeg ser at stadig flere eldre, med slitne knær, velger denne skotypen. Bruk og kast er jo ikke helt bra, men andre joggesko er heller ikke slitesterke.  De fleste jeg ser på gaten velger sorte joggesko. De er sikkert fine,men hva med litt farger i hverdagen? Jeg har bodd 4 år i tropene,i Uganda,omtrent ved ekvator, og der bruker folk så intense og sterke farger som overhodet mulig....

 Det er nokså mange av mine venner, bekjente og forbindelser som har påpekt at jeg kler godt min nye stil for bekledning. Som jeg har holdt på med de siste 2 år, etter at jeg flyttet til Wien og fikk se at eldre herrer ofte kler seg både godt og verdig, iført dress og om vinteren dress i tweed, sam hatt og frakk. Alternativet er jo å se ut som en nordmann, iført den vanlige sorte dunjakken eller en allværsjakke. Selvsagt med ryggsekk. Og joggesko fra Hoka. Jeg har ikke gått så langt at jeg bruker slips, og jeg er også ofte unnlatende når det gjelder hatt. Jeg liker bedre lue uten brem, 8-panels lue bruker jeg mest, 1920-tallsstil. Samt beanie.  Rent praktisk må man selvsagt kle seg etter forholdene. I dag gikk min kone og jeg en passende tur, og da tok jeg på meg min ulldress fra Bookster i UK. Tykk ull fra Magee. Kan tenke meg 18 oz. Tilsvarende vanlig Harris tweed. Da jeg kjøpte denne dressen, i 2012, var systemet å ta vitale mål, velge stil og stoff og betale på nett, noe s...

 For meg representerer innkjøpte klær, eller for den saks skyld truger eller en sykkel, en forgangen tid. En tid i mitt liv. En episode eller en reise eller flytting. Jeg er jo en nomade og har bodd på tre kontinenter. Så kommer en dag da jeg innser at noen klær som jeg glad og optimistisk engang kjøpte, er lite brukte. Det er på tide å ta de med til hvile på kirkegården, som for meg er representert med family house på landet. Der har jeg plass til klær som eventuelt kan henge der til jeg får bruk for dem. Dagens representanter for klær jeg omtrent aldri bruker, er to frakker. Beige og i Norge blir slike frakker ofte kalt støvfrakker. Eller sommerfrakker. I USA og i UK heter slike frakker, litt korte, car coat. Det er altså frakken en eldre herre har utenpå dressen når man setter seg inn i bilen og kjører til kontoret en litt kald morgen om høsten. Jeg forestiller meg at det er slik denne typen frakk brukes. Mine tanker går også til en annen tid hvor bilene hadde trege varmeapparat...

 Jeg skal bare en tur på butikken og slenger på meg joggebukser og mine Hoka-joggesko. T-skjorte og en turjakke fra Bergans ytterst. Jeg ser altså ut som en typisk nordmann og skal på kjøpesenteret. Jeg tenker ikke på hva slags signaler jeg sender ut ved å være kledd på denne måten, men jeg er i godt selskap. Ser jeg meg rundt, er et flertall kleddd på denne måten. En slags hverdags uniform. Noen få menn i dress, de er sikkert på vei til et møte og noen pensjonister i tweedjakke og skikkelige sko. Man skulle tro man var i Amerika, eller i USA. Men jeg er i Oslo. Eller Bø eller en eller annen småby i Innlandet eller langs kysten. Jeg har bodd i USA i 5 år, i New York, på Manhattan og ble litt overrasket over det totale forfallet i hvordan man kler seg i det offentlige rom, da jeg flyttet bort dit. Jeg hadde i min uforstand tenkt at i alle fall på Upper East, hvor jeg bodde,ville folk kle seg med verdighet, og omhyggelig velge seg bekledning for dagen basert på hvilke signaler man ha...

Ved nærmere ettertanke har jeg i løpet av de siste to årene kjøpt en god del klær i blått. Tidligere gikk det i hovedsak i jordfarger. Noe som selvsagt kan skyldes større forandringer i mitt syn, dvs at nå har jeg blitt veldig optimistisk slik at alt fortoner seg som lyseblått. Jeg husker fra min ungdom at en av seriene på NRK var «Jakten på spektralstenene». Nå har de altså dukket opp, i nærheten av meg, slik at jeg har blitt påvirket til å like mørke og mellommørke blå farger. Noe som i dag førte til at jeg, på helt følelsesmessig basis, kjøpte en blå ullskjorte. Jeg har selvsagt ikke noe behov for en slik skjorte, det kan jeg bare innrømme med engang, men jeg likte fargene i stoffet, fra Moon Fabrics, UK. Et ullveveri som leverer stoff til både skjorter, overskjorter og dresser.  Ute på landet, hvis jeg skal være sportslig, liker jeg å hive på meg en ullskjorte over en vanlig skjorte, i en del tilfeller også over under skjorter med lange ermene. I bomull. Når jeg tenker meg om, ...

 I mange nettbutikker hiver de på 10 prosent ekstra rabatt den siste uken. Hvor prisene kan være 50-70 prosent ned. Så det er nokså lønnsomt å ignorere salget helt til salgets siste dager og så får man se hva som er igjen. Det er min strategi. Min belønning var 70 prosent rabatt og det jeg fikk tak i, var en enkel ustrukturert sommer jakke i tynt stoff. Uforet, bortsett fra i ermene. Det var stoffet og fargen som gjorde utslaget for min del. Jakken er fra Private White, en engelsk produsent av fritidstøy, frakker og jakker. Nokså moderne både i snitt og design.  Det var først og fremst fargen som gjorde utslaget. Stoffer av høy kvalitet har gode farger. I dette tilfelle ink, altså en sort og blå fargenyanse. I seersuckerveving, som altså er en måte å lage litt struktur i stoffet, slik at det ikke kleber seg til huden. Produsenten av stoffet, som er en blanding av ull og silke og lin, er Loro Piana. Som er kjent for høy kvalitet og som mange dressmerker bruker. Produsenter av k...

 Jeg liker å gjøre kupp på salg og jeg kjøper aldri hverken klær eller sko til full pris. Jeg venter til salgets siste dager, noen ganger 50 prosent rabatt og noen ganger opp til 70 prosent. Jeg finner stort sett det jeg er på jakt etter og finner jeg ikke noe, så tar jeg dette som et tegn fra guden for de små ting om at jeg bør shoppe denne gangen. Den billigste dressen er den du en gang har kjøpt på salg og så finner du den igjen. Innerst i skapet. Jeg visste at jeg hadde den, men jeg visste ikke hvor den var. Dessuten visste jeg at da jeg kjøpte den,var jeg nokså slank, ettersom jeg ikke hadde spist på 3-4 måneder på grunn av en lei lungebetennelse. Som gjorde at jeg mistet appetitten totalt. Jeg husker jeg gikk ned fra 105kg til 88 kg. Noe som den gang tilsvarte to størrelser. Fra 58 til 54.  Nå er jeg rundt 99 kg, men til min store overraskelse passet dressen perfekt. En sort Hugo Boss i 120 stoff.  Jeg kjøpte den til en begravelse,brukte den en gang, og så ble den h...