Historiens skraphaug
For meg representerer innkjøpte klær, eller for den saks skyld truger eller en sykkel, en forgangen tid. En tid i mitt liv. En episode eller en reise eller flytting. Jeg er jo en nomade og har bodd på tre kontinenter. Så kommer en dag da jeg innser at noen klær som jeg glad og optimistisk engang kjøpte, er lite brukte. Det er på tide å ta de med til hvile på kirkegården, som for meg er representert med family house på landet. Der har jeg plass til klær som eventuelt kan henge der til jeg får bruk for dem.
Dagens representanter for klær jeg omtrent aldri bruker, er to frakker. Beige og i Norge blir slike frakker ofte kalt støvfrakker. Eller sommerfrakker. I USA og i UK heter slike frakker, litt korte, car coat. Det er altså frakken en eldre herre har utenpå dressen når man setter seg inn i bilen og kjører til kontoret en litt kald morgen om høsten. Jeg forestiller meg at det er slik denne typen frakk brukes. Mine tanker går også til en annen tid hvor bilene hadde trege varmeapparater. 50-og 60-tallet.
Den ene frakken kjøpte jeg i Dortmund. Jeg var på besøk der hos min svigermor og da oppdaget vi at et stort varehus hadde opphørssalg. Poland tror jeg var navnet på varemagasinet. Som ellers hadde et rikt utvalg av Brax og Gardeur lette sommer bukser. Som jeg også kjøpte. Så var vi litt senere på høsten, i desember, igjen på besøk i området. Jeg hadde hatt en forestilling om at denne frakken,fra SCHNEIDERS i Salzburg, var noenlunde varm, siden den var foret med et tweedstoff. Så viste det seg at den ikke var så varm likevel og jeg var irritert og frøs og ble forkjølet. Etter denne episoden hadde jeg et fjernt forhold til frakken. Den hadde sviktet meg i et avgjørende øyeblikk da den polare vortex gjorde en sving over Tyskland. Under ettertankens bleke moment må jeg nok innse at det var jeg som hadde sviktet min dømmekraft. Hvis jeg har noen. Det er stor forskjell på høstfrakker og vinterfrakker.
Den andre frakken, også fra schneiders fra Salzburg, er foret med lett boblestoff og er en del varmere,selv om den gir tydelig uttrykk for at den er en høstfrakk. Den er også noenlunde kort og står frem som beige for mitt blikk. Jeg kjøpte den da jeg frøs i slutten av august, hos Gunnar Øye på Majorstuen i oslo. På salgets siste dager, da jeg altså frøs og gikk helt tilfeldigvis forbi butikken, som ligger like ved den lille plassen der alle de lokale alkiser sitter og tar sine formiddagspils. Jeg fikk den til 70 prosent rabatt og jeg følte meg fornøyd, særlig fordi jeg ikke lenger frøs. Frakken var, eller er, også lett og grei. Men den er heller ikke fugl eller fisk. Den faller mellom to stoler. For varm for sommeren og nesten for kald for høsten. Den er nok sikkert fin som bilfrakk og jeg skal se om jeg kan begynne å bruke den som det den er, ute i distriktene der jeg kjører rundt til butikk sentra med mange ledige parkeringsplasser.
Sånn kan det gå. Noen klær blir nesten aldri brukt og blir hengende i skapet alene og forlatt, mens andre plagg er populære fra første dag. Vinneren tar alt.
Jeg tror jeg kunne spart mye penger på å ha den egenskapen at man kan spå om et plagg blir brukt eller ikke. Der jeg står i butikken og muligens ikke tenker helt klart.
På den annen side er det vel slik at man bør ha klær for alle sesonger og værtyper og klarer man ikke å matche dette, blir man våt eller kald eller for varm. Problemet oppstår vel helst når det er skuldersesong, som de kaller det i USA. Varme og solrike høstdager med vakre farger i central park, hvor løvet har blitt rødt. La oss si tidlig i november. Midt på dagen er en lett frakk akkurat passende over en tynn kontordress i 120 stoff. Om morgenen klokken 0700 kan temperaturen være to grader, noe som også kan skje om kvelden når solen har gått ned og folk har samlet seg på barer for å Manhattancoctails eller dårlig amerikansk øl. Amerikansk øl holder en jevn og dårlig kvalitet. Sånn er det der borte,her jeg sitter i Wien og har tilgang til veldig mye godt øl, både belgisk Trappist øl og tsjekkisk øl.
Tilbake til valg av passende antrekk for vær og vind. Jeg står nå på farten for å ta min faste buss nr 40A til fiskehandleren. Planen er å kjøpe Jakobs muskler, som er kamskjell, men de har de ikke så,ofte, så det blir nok ørret eller laks eller gjørs. Det blåser litt ute, det er lett sol, men bare tre grader og det betyr, jeg liker ikke å fryse, at jeg må ta vinterfrakken på. I donegal tweed. Så risikerer jeg at det er litt for varmt med en vinterfrakk, og så har jeg endelig lært at jeg da knepper opp frakken. I stedet for å tviholde på mitt ull skjerf.
Imidlertid, det er godt å bruke slike ord av og til, er det slik at klær som har havnet i skammekroken kan få en ny sjanse. Plutselig en dag, la oss oss si det er lett regn og 11 grader og vind fra øst, så tar jeg på meg en vindjakke jeg aldri har sett på før, selv om jeg har kjøpt den en gang. Det er aldri for sent at det ikke er godt for noen og det er i tilfelle meg og vindjakken denne gangen. Erik Bye, trubaduren, har en sang om sånne ting. Vintereplet. Som henger på treet og venter på å bli plukket. En vakker sang.
Når det gjelder frakker, er mitt liv i full utvikling. I ungdommen gikk jeg rundt i frakker fra Fretex, det må være sånn fordi jeg er glad i allitrasjoner. Så begynte noen lange runder med flere tiår, der jeg gikk rundt i ulike typer kortere jakker. Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg, det var på den tiden jeg kunne gå på bibliotek og låne romaner og jeg leste muligens tre romaner pr uke. Dette må ha vært før vi fikk iPad og nett.
Så flyttet jeg til new York og Upper East og der gikk alle menn over en viss alder i lange frakker. Mye trench coats. Nå er jeg i Wien og her går også menn i frakker. Lange frakker. Som det mest naturlige i verden. Hva skulle man ellers ha på seg når det er lett regn i luften eller jevn blæst fra syd. Jeg føler jeg har kommet hjem og frakker har blitt en del av meg, på linje med Tafelspitz og Kren og Palatschinken.
Denne frakken fra Private White bruker jeg mye for tiden. Den er i ull, twillvevd. Er noenlunde varm og er selvsagt vindtett. De grå rutene står godt til mitt hår.
Kommentarer
Legg inn en kommentar