Uvøren klassisk herremote

 Ascot er et stykke silke som er sydd sammen midt på, med noen folder, og så bærer man ascoten rundt halsen, helst inni skjorten, det er konvensjonelt, eller utenpå, det er min stil. Fordelen med å ha ascot utenpå skjortekragen, er at det er mindre klamt og varmt. I kaldt klima eller hvis man er spesielt frøsen, kan man jo bære sin ascot slik som man gjør det i amerikanske mafiafilmer fra 70-tallet. Ascot er herlig umoderne og derfor pr. Def moderne. Det er heller ikke lett å få tak i dem, de eneste to butikkene jeg vet om som har et godt utvalg er turnbull and asser butikken på 57 og park ave på Manhattan og den i jermyn street. Men de finnes jo sikkert på nettet.  Ascot er jo forsåvidt en variant av silketørkler som soldater på 1600-tallet brukte rundt halsen og som senere har blitt raffinert til den vanlige slipset. Det forandrer bredde sånn hvert 20 år, slik at man kan selge flere slips. Ascot er mer bestandig og er i dag fast inventar på visse hesteløp i England, bl.a. de...

 På ett eller annet tidspunkt er det på tide å begynne å bære frakken til hverdag og ikke bare til fest. Frakken, som opprinnelig stammer fra ridejakken, skal ha en splitt midt på ryggen og gi beskyttelse for været. Det er greit nok, jeg er mer opptatt av frakkens dypere mening. Den siste tiden har jeg begynt å gå i frakker, jeg har et passelig utvalg. Frakker som er lette og sommerlige, frakker som er tilpasset et liv i grøftene i 1 verdenskrig, såsom trenchcoat. Jeg har dem i loden, covert coat, ull, kamgarn, twill, men ikke i lin. Jeg liker best de som er beige i arven, for det får meg til å føle meg alminnelig, og det er jeg vel strengt tatt ikke. Jeg har en i aubergine og en i mosegrønn og en sort en for slottsbesøk og begravelser. Ellers er de beige. Jeg har aldri hatt en blå frakk selv om jeg har ubestemmelige gråblå øyne. Så har jeg en i salt og pepper, den er uforet og beregnet for sommeren. Det var den oppramsingen jeg har behov for i dag.  Det er den gode følelsen v...

 Strengt tatt godt tenkt, siden man ofte trenger en polstret bag for to-tre flasker vin. Men i praksis rasker man heller med seg vinflasker i en plastpose. Så denne er for de som samler på verktøy for alt, og bager for alle anledninger. Filson selvsagt og de lager jo vesker for kniver og borer og fiskestenger og haglepatroner, så dette er absolutt innafor. Jeg er en stor fan av Filsonbager, først og fremst fordi jeg vil bidra til å heve kvaliteten på mitt liv ved å bruke vakre og solide rekvisitter for reise og fritid. Samt at Filson er en del av gullgraveridentiteten min.  Vesken gikk fort ut av produksjon, og det var selvsagt litt tilfeldig at jeg fikk tak i den. Men jeg bruker den ofte dersom vi skal på fest eller på picnic parken, for den har sidelommer for sitteunderlag og småflasker med underberg, og den kan ta opptil tre flasker rødvin. Jeg bruker vanligvis et par iskalde pils på boks til å kjøle ned rødvinen. Jeg liker min rødvin rundt 14-16 grader. Jeg har for øvrig e...

 Jeg har ingen hest. Er heller ikke cowboy, men jeg er interessert i westernfilmer. Der den ensomme hevneren ankommer småbyen, for å redde de stakkars fromme innbyggerne mot åket som de lever under i form av en grusom gruveeier som står i ledtog med sjerriffen. Før shootouts hører man lyden av hevneren som kommer inn i baren eller går,på board walken utenfor. Klakk, klakk, sier han med sine boots. Med litt høye hæler. Bang bang. De onde blir drept, og mens den ensomme hevner rir ut av byen, blir den moralske orden gjenopprettet. Iallfall for en liten stund.  Disse skuespillerne trener sikkert nokså mye, både situps og holdning. Kanskje de også går rundt i stuene  i timesvis mens de balanserer en bok på hodet. Men man skal ikke alltid ha tiltro til hva trenere sier. For det er et faktum at det billigste trikset er å gå med høye hæler. Bare litt høyere hæler gjør underverker med holdningen. Spør en kvinne om hvorfor hun til fest går med høye hæler. På 60-tallet ble cuban he...

 Det faller av og til i mitt lodd å lage oversikter over klær og sko og hvordan dette er fordelt på sosiale lag i Norge. Alle land har sine særegenheter, og derfor må de som driver med markedsføring, kunne skille det uvesentlige,som typisk er en dannet musikklektor på Løten, som har kjøpt seg et par solide og vakre Trickers sko, på lest 4444. Fra en vestkantfyr i oslo som har vært hos Agnar Hagen eller Ferner og kjøpt seg et par church sko. Lektoren er unntaket, sikkert en kultivert og hyggelig mann som lytter til goldbergvariasjonene, men det er i oslo vest markedet ligger. Det er jo ikke så mange andre som kjøper seg sko i denne prisklassen.  Churchfamilien solgte ut til Prada group i 1999. Etter dette har kvaliteten på,church sko gått jevnt og trutt nedover, de som har greie på det påpeker at det særlig er skinnkvaliteten og den håndtverksmessige utførelse som er degradert på bekostning av litt mer fashion og glam og bedre økonomiske marginer.  Heldigvis for church i N...

 Det heter dufflebag på norsk nå, og med mitt halve hjerte, som skriver riksmål, protesterer jeg på at amerikanske ord, duffel betyr greier, saker, så lett får innpass i det norsk språk. Den andre delen av min hjerne, skriver nynorsk. Jeg tenker klarere på nynorsk, og skriver mer presist, men det er sjelden bruk for en presis penn i mitt liv.  Mitt første møte med en slik veske, la oss kalle den en reiseveske, var forøvrig via et militært overskuddslager. I ungdommens overmot dro man på reiser i bil, og da var en bag i seilduk mer praktisk enn en koffert når man skulle stue bagasjerommet i bilen full av de få klærne man hadde med seg på den tiden. Så kjøpte jeg for tyve år siden den største duffle bagen fra north Face. I plast. Den varer garantert livet ut, sa ekspeditøren i butikken. I dag heter det vel selgeren. Den varte i rundt ti år. Så begynte den å gå i oppløsning. Det var altså ikke av sentimentale eller motemessige årsaker at jeg gikk over til reisevesker i tettvevd, ...